Noen vanlige utrykk i blues

Her kommer noen vanlige uttrykk knyttet til Blues.

Blues

En musikkform med utgangspunkt i arbeidssanger og Negro spirituals som den afro-amerikanske befolkningen i sørstatene etter hvert satte toner til basert på afrikanske rytmer. Formen er også påvirket av andre folkegruppers folkemusikk.

Tekststrofen besto opprinnelig vanligvis av tre vers, der de to første er like mens det tredje er et svar på de to første. Musikken kjennetegnes av såkalte blåtoner, gjentagende mønstre og den mye brukte tolvtaktstrukturen. Bluesen går som oftest i 4/4 dels takt.
Hør på Blues her!

Blåtoner

Blåtone eller «blue note» er betegnelsen på et irregulært intervall i dur- eller moll-skalaen. Fenomenet finnes i all folkemusikk. I jazz blir blåtone ikke spesielt notert. En orienterer seg etter øret, det vil si etter naturtoneskalaen eller overtonerekka.

I en bluesskala tilsvarer blåtone omtrent en liten ters, forminsket kvint og en liten septim og er de notene som skiller bluesen fra annen musikk. Den forminskete kvinten er noe man finner i be-bop, et bluesuttrykk med særegenhet.

Den egentlige bluenote-tonen som gir den spesielle «bluesfeelingen», ligger midtveis mellom dur- og moll-tersen, og kan ofte kalles «halvhøy». Blåse- og strengeinstrumenter gjør det mulig gjennom blåseteknikk eller ved å «dra»strengene å finne den tonen som er ønsket. Den eksakte tonehøyden må lyttes fram. Blåtoner lar seg utføre på alle blåseinstrumenter, de fleste strengeinstrumenter og vokal. Pianoet er det unntaket.

Tolvtaktstruktur

Tolvtakters blues er en betegnelse på en bestemt harmonisering eller besifring innenfor blues-sjangeren. Tolvtakters blues er den enkleste og mest elementære bluesform som finnes, og mønsteret benyttes også i sjangre som rhythm and blues og rock.

Negro spirituals

Negro spirituals, religiøse sanger skapt og sunget av afrikansk-amerikanere i USA i slavetiden og senere. Tekstene bygger på bibelske motiver, især fra jødefolkets lidelser slik de skildres i Det gamle testamentet.

Noen tekster har dobbel bunn; de dreier seg ikke bare om det kristne håp, men like mye håpet om å unnslippe slaveri og ufrihet i dette livet. Melodiene og sangstilen har i første rekke afrikanske røtter med synkoperte rytmer, blåtoner og veksling mellom solist som improviserer og gruppe som gjentar et fast, rytmisk omkved.

Synkoperte rytmer

Synkope er et begrep i musikk for å beskrive en rytme som faller mellom grunnslagene i en takt. En 4/4-takt har 4 grunnslag på hver fjerdedel (tell 1-2-3-4). Over dette kan det spilles, synges eller danses en synkopert rytme. Det vil si at rytmen havner mellom disse grunnslagene og skaper en betoning av en lett del av takten. Dette skaper en effekt av at rytmen blir forskjøvet i forhold til grunnslagene.

Rytmen kommer tidligere eller senere enn «forventet». Synkope er meget utbredt i all form for rytmisk musikk som jazz, pop og folkemusikk, men forekommer også i klassisk musikk. Synkoper er særlig utbredt innen jazz-musikk; så å si all jazz inneholder synkoper.

Slidegitar

Dette betegner et gitarspill hvor gitaristen benytter en flaske, rør eller lignende på strengene på gitarhalsen. Dette er en vanlig teknikk på steel-gitar og Hawaii-gitar og er svært vanlig innen alle blues sjangere.

Boogie

Betegner en tung blues på elektrisk gitar som har hentet mye av rytmeformen fra jazzens Boogie Woogie stil.

Combo

Combo nyttes som betegnelse på små jazzgrupper med 3-7 medlemmer. Betegnelsen ble særlig brukt i 1940- og 1950-årene for å skille disse gruppene fra stor-bandene.

Jump blues

Dette var primært dansemusikk og en retning innen blues-musikken med et livlig og raskt tempo, vanligvis spilt av små band med saksofon og andre blåseinstrumenter. Den har drivende rytmer og ropende, svært synkopert vokal som synger jordnære, ofte komiske tekster om det moderne bylivet.

Ulikt de fleste andre blues-sjangere, brukes gitar kun i rytmeseksjonen. Den var populær på 1940-tallet og var en forløper til rhythm & blues og rock and roll. På 1990-tallet kom det en fornyet interesse for jump-blues som en del av en ny oppblomstring av swing.

Delta blues

Delta blues er en av de tidligste blues-stilartene. Stilen oppstod rundt bomullsmarkene i Mississippi-deltaet i USA. Slide-gitar og munnspill var de dominerende instrumentene i denne tidlige, rurale blues-stilen, med slidegitar som varemerke. Tekstene kunne være alt fra selvgranskende og inderlige til lidenskapelige og heftige.


Blues i storbyene

Blues Musikk forflyttet seg nok på ett tidspunkt fra landsbygda og inn til de store byene. For blues er de fattiges musikk, taktfull og ofte full av smerte og lengsel. Men da den senere ble allemannseie, var det i de store byene den ble spilt flittigere enn noen gang.

Deretter ble blues påvirket av og influencer til flere andre musikksjangre, slik som soul, jazz, folkemusikk som country og bluegrass, rock og lignende.

Det var ofte strengeinstrument som ble brukt tidlig i bluesens historie, slik som banjo og gitar, men alt fra piano til trekkspill er ofte mulig å bruke.

Vi snakker selvfølgelig om byer som New York, Detroit, Chicago, Philadephia også videre, men nå skal vi se på noen byer i Norge. Byene har årlige bluesfestivaler som vi har kjenskap til.

Oslo bluesfestivaler

Foruten de to Bluescruisene som går fra Oslo i april og oktober, er det en festival vi kan nevne. Det er Oslo Jazzfestival, med mange bluesinnslag hvert år. Selv om den har fokus på jazz, er den nevnt i  Bluesnews sin oversikt over bluesfestivaler i Norge.

Mange av elementene i jazz går også igjen i blues, selv om det tradisjonelt sett brukes ulike instrumenter i de to sjangrene. Dessuten mener man at jazz utviklet seg fra blant annet blues, og ikke omvendt.

Rett utenfor Oslo avholdes  Flisby`n Bluesfest hvert år. Det er i Lillestrøm i begynnelsen av september. Dette er en liten bluesfestival, selv om de drar artister som Knut Reiersrud og Dana Fuchs.

Bergen bluesfestivaler

I Bergen er bluesmiljøet sterkt og det arrangeres flere festivaler tilegnet musikken gjennom året. Den Lille Bluesfestivalen starter året fra Madam Felle scenen. Senere på året arrangeres også Sommerbluesen her.

I juni går Bergenfest av stabelen, med mange tusen tilskuere hvert år. Festivalen foregår på Bastionen Scene, Borggården og Grieghallen. På Bergenfest kommer det også mange andre kjente artister som skaper en symbiose av musikk og opplevelser.

Trondheim bluesfestivaler

I Trondheim fins det flere festivaler, en av dem dedikert til bluesen, nemlig Nidaros Bluesfetival. Dette er en innendørs festival for bluesentusiaster av alle slag. Det er Royal Gaarden Hotel som er vert for festivalen som avholdes i april.

Drar man rett utenfor Trondheim, kommer man til det lille stedet Hell, og her finner man en av Norges beste Bluesfestivaler, Blues in Hell. Skal du allikevel tilbake til Oslo, kan du få med deg utsøkt blues før du setter deg på fly eller tog i gangavstand fra festivalområdet.

Fredrikstad og Notodden

Ja disse to byene må nevnes i denne sammenheng. Fredrikstad fordi det finnes et godt bluesmiljø her, noe som viser seg i Bluescamp, en festival som går av stabelen i august hvert år. Nøysom Gård er stedet, og her får man lokal blues blandet med europeisk blues.

Notodden Blues Festival er Norges hovedscene for bluesgjennom mange år. Starter 1.august i den sagnomsuste Hovigs Hangar. Hovig Hangar er opprinnelig et radioprogram om blues, etablert av Geir Hovig, en bluesentusiast av det sjeldne slaget.

Festivalen varer tre dager til ende, og fylles med blues fra kjente internasjonale og lokale artister. Walter Trout og Jack Broadbent er to av mange artister på listen i år.

Festivaler hele året

Norge er et festivalland, og bare i klassen for blues fins det over 40 å velge mellom. Det er ganske mye blues for en liten befolkning. I tillegg fins det hundretalls av andre festivaler som har bluesinnslag.

Tiden er inne for å like blues, bli kjent med de ulike stilartene innenfor blues, artistene nå og da, inspirasjon og utvikling. Blues er i stadig endring slik som alt annet. Men en ting er sikkert, en bluesfestival finner sted nå eller ganske snart et sted i landet.


Bluesens gjeveste priser og utkåringer

Blues har flere æresbevisninger som også mange andre musikkarter verden over har. Mest kjent for blues musikk er The Blues Music Award og Blues Hall of Fame. Disse to institusjonene forvaltes av The Blues Foundation, en non-profitt organisasjonen som har som formål å fremme bluesmusikk. I statuttene til The Blues Foundation heter det, fritt oversatt at:

«Vår oppgave er å i vare ta og sikre blues arven, feire blues innspillinger og framføringer og bred forståelse og kunnskap om blues i hele verden for å sikre fremtiden til denne unike formen for amerikansk kunst.»

Om The Blues Music Awards

Prisutdelingen av «The Blues Music Awards» startet i ikke før i 1980. Prisen blir regnet som den høyeste utmerkelsen som en utøver eller komponist av blues kan oppnå i hele verden.

Opprinnelig het prisen W.C. Handy-prisen til minne om William Christopher Handy, en amerikansk blues- og jazzmusiker, ofte benevnt «The father of blues» for sine kjente komposisjoner.

Prisen skiftet navn i 2006 ikke minst for å oppnå større internasjonal oppmerksomhet. Prisen blir utdelt i Memphis, USA hvert år. Det er også her The Blues Foundation er lokalisert.

I 2018 ble det utdelt priser i to nye kategorier, slik at det nå er 26 ulike priser i alt.

Det deles ut pris for beste album innen flere grener, for eksempel:
– Beste mannlige og kvinnelig vokalist
– Beste traktering av instrument
– Årets beste band

Blues Hall of Fame er et galleri for artister og andre som har gi tilhørerne viktige bidrag til bluesmusikken. De innvalgte tilhører en av fem kategorier: Utøvere, enkeltpersoner som bidrar uten at de er direkte utøvere av musikken, Classic of Blues litteratur, Classic of Blues-sang innspilling og Classic of Blues-album.

Det er ingen nominasjonsprosess for å bli valgt inn, en komite møtes om høsten og diskuterer seg frem til kandidater til de ulike kategorien, som de senere stemmer over. Antallet nominasjoner kan derfor variere fra år til år. 

Blues Hall of Fame

Da galleriet ble åpnet, ble i alt 20 personer innlemmet i  The Hall of Fame. Når man ser på navnene, kjenner en igjen de 4 klassiske bluesartistene uthevet:

Big Bill Broonzy, Willie Dixon, John Lee Hooker, Lightnin’ Hopkins, Son House, Howlin’ Wolf, Elmore James, Blind Lemon Jefferson, Robert Johnson, B.B. King, Little Walter, Memphis Minnie, Muddy Waters, Charley Patton, Jimmy Reed, Bessie Smith, Otis Spann, T-Bone Walker, Sonny Boy Williamson I., Sonny Boy Williamson II.

I dag omfatter listen om lag 150 personer og band i kategorien utøvere.
Det kan nevnes at i 1982 ble Ray Charles også innlemmet, i 1991 Billie Holiday, i 2003 Fats Domino og i 2015 Eric Clapton. I de senere år har også de andre kategoriene fått betydelig mer oppmerksomhet. 

Norske Blues priser

Det er ikke bare i utlandet det deles ut priser i bluesmusikkens ånd. Notodden blues festivals Bluespris er et eksempel på en norsk pris. Prisen deles ut til enkeltpersoner, band eller organisasjoner som har utmerket seg spesielt I å fremme musikkformen blues.

NBFs Bluespris inneholder en statuett, og en pengesum på kr 20 000. Prisen er et ledd i NBFs strategi for å gi musikkformen blues økt kvalitet og prestisje. Prisen ble delt ut for første gang i 1991.
Den første som mottok prisen var Scandinavian Blues Association. Siden da har kjente artister som blant annet Vidar Busk, Knut Reiersrud og Kristin Berlund mottatt prisen.

I tillegg til å gå til utøvere deles prisen også ut til instanser, personer og organisasjoner som har vært med å fremme interessen for Bluesmusikk i Norge. Som eksempler på det siste kan nevnes Notodden kommune og Medlemsforeningen Notodden Blues Festival.
Det er også verdt å nevne at Spellemannsprisen har en egen kategori for blues.


Liker du Blues på film – sjekk disse!

Det finnes mange filmer om bluesmusikk og bluesartister. Vanligvis forteller de historier som kunne ha vært sanne, eller lignende fortellinger basert på virkelige hendelser. Blues på film kan omhandle livets harde skole, det å vokse opp og aksepteres for dem man er.

Her skal vi se nærmere på to av dem henholdsvis Lady Sings the Blues og The Blues Brothers. Dette er to svært forskjellige filmer.
Den første filmen, Lady Sings the Blues, er en dokumentar over om artistens liv, mens den andre er en komedie med mye blues musikk og hvor mange kjente bluesartister deltar.

Lady Sings the Blues

Lady Sings the Blues, en amerikansk film fra 1972, handler om livet til Billie Holiday, men er en ganske fri versjon i forhold til virkeligheten. I hovedrollen som Billie Holiday spiller sangerinnen Diana Ross.

I filmen følger vi Billie fra hun i 1928 arbeidet på et bordell i Baltimore. Etter å ha blitt voldtatt rømmer hun hjem til moren som skaffer henne jobb som rengjøringshjelp på et annet bordell I Harlem. Billie blir lei av å skrubbe gulv for dårlig betaling og begynner et liv som prostituert i stedet. Hun finner snart ut at dette ikke er noe liv å satse på og begynner en karriere som sanger. Det er ikke med suksess fra begynnelsen av.

Etter en tid blir hun oppdaget av brødrene Hanley, som engasjerer henne til en turné i sørstatene. Det er på denne turen hun blir vitne til lynsjingen av en afro-amerikansk mann. Resultatet av dette blir den meget kontroversielle sangen « https://no.wikipedia.org/wiki/Strange_Fruit_(sang) Strange Fruit». Det er på denne turneen hun begynner med stoff. Misbruket utvikler seg raskt til etter en kollaps en tidligere beundrer Louis McKay tar hånd om henne.

Etter at de har returnert til New York greier Louis i samarbeid med Reg Hanley å arrangere en radiodebut for Billie. Dette blir det imidlertid ikke noe av da en av stasjonens hovedsponsorer ikke ønsket opptreden av svarte artister. Det hele ender med katastrofe for Billie som igjen begynner med stoff og alkohol. Dette fører til slutt til brudd med Louis.

Hun vender tilbake til nattklubblivet med økende forbruk av alkohol og stoff. Da hennes mor dør legger hun seg inn for avrusning, men hun har ikke midler nok til å gjennomføre en kur. Louis blir igjen redningen, men akkurat som alt ser lyst ut blir Billie arrestert for besittelse av narkotika.
Etter at Louis begir seg av gårde til New York for å prøve å arrangere en konsert i Carnegie Hall for henne, tar stoffbruket helt overhånd. Hun gjennomfører en suksessrik konsert, men blir arrestert på nytt. Filmen omhandler hennes kamp mot avhengigheten og suksessen.

The Blues Brothers

The Blues Brothers er en amerikansk actionkomedie og eventyrfilm fra 1980. The Blues Brothers handler om to kriminelle halvbrødre som prøver å samle inn en stor sum penger for å redde et barnehjem fra konkurs. De avholder en veldedighetskonsert der de selv er hovedattraksjonen, men veien dit viser seg å bli både farlig og actionfylt.

Til slutt har de både politi og andre grupper i hælene og det helt utvikler seg til en vanvittig biljakt. Det er John Belushi og Dan Aykroyd som er i rollene som smågangstere. Filmen inneholder mye musikk og crazy-komikk. The Blues Brothers ble raskt regnet som en kultfilm, og anses i dag for en av de beste filmene i denne sjangeren.

I filmen deltar kjente blues -og jazzmusikere som Aretha Franklin, James Brown, Cab Calloway, Ray Charles and John Lee Hooker.
En oppfølger The Blues Brothers ble laget i 1998, men til tross for mange kjente artister og god musikk ble denne filmen ingen stor suksess.


Moderne blues finnes overalt

Moderne Blues Musikk er ofte en kombinasjon av flere sjangre, men der det særegne lydbilde fra Blues Musikk alltid følger med. Det er en blanding av Blues og Rock, Blues og Jazz og Blues med World Musikk inspirert.

Og Blues er mer inntrengende enn man først skulle tro. Hører man godt etter finner vi elementer av Blues overalt.

Hvilke band er det som har hatt mest å si på musikkfronten de siste årene er det likevel delte meninger om.

Her skal vi se på noen skikkelig populære Bluesband.

The Black Keys

Med den store slageren Gold on the Cieling, ble for alvor alle øyne fokusert på det Ohio-baserte bandet fra Akron. For i mange år hadde de underholdt og spill som et undergrunnsband på barer og festivaler, samtidig som de utgav album.

The Black Keys kombinerer Blues og Rock, der bluesen for uttrykk gjennom gitar og trommer. Oppveksten var preget av tøffe tak, selv om frontfigurene Dan og Patrick stadig spilte bedre sammen. Via det skrapte plateselskapet Alive ble fattige spillejobber til verdenssuksess på noen år.

Blues og andre musikkstiler går hånd i hånd, noe som også førte til at The Black Keys også har samarbeidet med rapartister som Mos Def, Ludacris og ol` Dirty Bastard. Bluesinspirasjon kommer til syne i flere sammenhenger, slik som deres åttende album kalt Turn Blue.

Bandet spiller en rå rocka blues som er påvirket av artister som Junior Kimbrough, Bobby Johnson og andre.

The White Stripes

The White Stripes er et annet tomanns-band med suksess. Stor påvirkning fra Blues Musikk har de også. De slo igjennom rundt 2002 med en musikk som var en lett blanding av garage og blues med en svært minimalistisk stil, både lydmessig og som trendsettere. Med Seven Nation Army tok The White Stripes verden med sin sinte og rå musikk.

Bandet består av Jack og Meg, improvisatorer som aldri holdt like konserter. Med Blues Musikk som basis for sin egen musikk, er det ikke en sjanger som kan utelates. Inspirasjonskilder var bluesartister som Willie McTell og Son House for å nevne noen. Målet var å skape et så rått lydbilde som mulig, med hjelp av tre instrumenter, gitar, trommer og piano. Fengende rytmer som var lett å holde takten til var en oppskrift på suksess, men som snart falt ut i musikalsk kaos. Også som band ble det etter noen år kaos.

Hillstomp

Hillstomp er også et band bestående av to kamerater, Henry og John, denne gangen fra Portland. Vi fornemmer ekte blues i en punket og rocka versjon. Deres Blues Musikk er mer lik opphavet, selv om nye elementer også er tatt med inn i musikken.

Bandet turnerer land og strand og har gitt ut 6 album, det siste i 2018. Deres musikk er meget influert av punk, med sterke gitarriff og en stump trommerytme.

Største inspirasjon er låtskriveren og bluesartisten Burnside.

Them Crooked Vultures

Et mega-band av dimensjoner, tre pionere innenfor forskjellige årtier og eksepsjonelle musikkartister formet et samarbeid i 2009. Dave Grohl, Josh Homme og John Paul Jones trenger ingen ytterligere introduksjoner. Med New Fang spiller de en slags rockete blues i godt driv. Og med Jones som bandmedlem er de sikret en av historien beste blues og rockeband nemlig Led Zeppelin.

Elementene fra Blues finner man igjen i store deler av musikken deres. Rytmisk blåtone ned-stemt, samtidig som gitarriff og perkusjon fullfører lydbildet.

Blues i moderne musikk

Det er klart blues musikk har påvirket artister og band opp gjennom årene. I dag har vi mange lovende og etablerte band. Noen av bandene splittes og danner nye konstellasjoner, mens andre holder ut som aldri før.

Moderne Blues Musikk har elementer av punk og rock i seg!


Blues og musikkinstrumenter

Blues Musikk startet antakelig som et rent vokalt uttrykk, enten ved at tekster ble sunget eller resitert. Etter hvert ble enkle instrumenter brukt for å lette fremførelsen.

Til å begynne med trolig enkle slaginstrumenter og strengeinstrumenter, ofte i former som vi i dag ikke uten videre forbinder med instrumenter. Etter hvert utviklet blues seg i et samspill mellom vokal fremføring og instrumental improvisasjon. Og etter hvert som musikken utviklet seg tok den oppi seg stadig nye instrumenter. 

Perkusjon med vaskebrett

I de fleste bluesband inngår en eller flere rytmeinstrumenter eller perkusjonsinstrumenter. Mest vanlig i dag er et sett av trommer. Populære perkusjonsinstrumenter var ulike typer tamburiner og bjeller, for ikke å glemme vaskebrettet. Om en skal regne bassen til strenge instrumentene eller rytmeinstrumentene kan kanskje diskuteres, men den har sin plass i blues historien.

Banjo og gitar

Helt fra starten spilte gitaren og eller banjoen en viktig rolle. I dag er det rimelig å skille mellom tre typer strengeinstrumenter. For det første har vi den akustisk gitar som er et av de mest brukte instrumentene i bluesmusikk.

Akustiske gitarer var allment tilgjengelige i begynnelsen av blues på 1920-tallet, noe som gjorde dem tilgjengelige for fattige bønder eller arbeid som ville forme lyden av blues. Disse instrumentene var lette, enkle å spille og kunne gi enkle akkompagnementer for blues-sangere. Dette instrumentet var sentralt i akustisk blues, ofte referert til som Mississippi eller Delta blues.

Etter hvert fikk elektrisk gitar større og større betydning i bluesen, særlig innenfor det som populært kalles Chicago-blues. Denne stilen av blues er nå den vanligste lyden som er forbundet med blues-musikkgenren. Chicago-stil bluesgitarister favoriserer vanligvis Fender Stratocaster eller Gibson ES-335 for sin lyse, tynne lyd og spillbarhet.

Resonatorgitaren, ofte referert til som Dobro, ble introdusert i 1927 og raskt ble populært blant blues-musikere for sin evne til å projisere lyd over andre instrumenter. Resonatorgitaren var i utgangspunktet en akustisk gitar laget av metall eller tre med en lydkjegle som bidro til å fokusere og forsterke lyden. Den er særlig populær blant blues slide gitar spillere. Det er grunn til å merke seg at den særegen lyd i blues-musikk dels er resultatet av instrumentene som musikere bruker til å spille på.
Det er lett å glemme, men det finnes også mye bra blues med fiolin som instrument. 

Munnspill

Det var ganske vanlig at vokalisten i tillegg til å synge enten spilte et perkusjonsinstrument eller munnspill. Munnspillet var et billig og bærbart instrument som gjorde det spesielt attraktivt for bluesmusikere. I motsetning til gitar eller piano krevde ikke munnspillet at spillerne lærte komplekse akkorder eller fingeringer. Det eneste som trengtes var en god forståelse av munnspillets tonestruktur og et godt selvsagt gode lunger. 

Tangentinstrumenter

Det tok litt tid før ulike tangent instrumenter fant veien til blues musikk. Først ute var trolig ulike typer trekkspill, men snart fikk Hammond orgelet sin plass. I dag spilles det bluesmusikk hvor både piano og elektrisk Keyboard spiller en sentral rolle. Særlig innenfor ragtime varianten av blues fikk pianoet en viktig plass. Den Louisiana-født professor Longhair er en av de bedre kjente blues-pianospillerne.

Etterhvert fikk også blåseinstrumenter innpass i bluesen og da særlig ulike typer saksofoner, men også trompeten kom til å få stor betydning.
I prinsippet kan man spille blues på de fleste instrumenter, men noen egner seg bedre enn andre. Saksofon er et instrument som brukes flittig.
Et typisk bluesband inkluderer minst en gitarist, en bassist og trommis, gjerne med en vokalist som også spiller munnspill og trakterer perkusjonsinstrumenter. 

Oppsummering

I begynnelsen var det sangstemmen som spilte førstefiolin i Blues Musikk, men etter hvert ble både banjo, munnspill og piano en del av musikken.

I dag er det nesten ingen grenser for hvilke instrumenter som kan brukes, gjerne avspilt på en musikkavspiller der alle mulige instrumenter er lagt inn på forhånd.


Blues – fra arbeidersanger til rock & roll

Blues Musikk skulle etter hvert bli opphav til, og få stor innflytelse på en rekke musikkretninger.

Gjennom tretti- og førtiårene ble Blues Musikk spredt nordover etter hvert som mange svarte fra sørstatene utvandret. En av konsekvensene var at Blues Musikk møtte nye grupper mennesker med andre erfaringer og musikkpreferanser. Et viktig møte var mellom blues og datidens big-band jazz, som snart inkorporerte elementer fra blues i sitt repertoar.

En annen konsekvens var at blues snart ble spilt på nye instrumenter. Særlig viktig var introduksjonen av den elektriske gitaren, herfra gikk veien videre til Rhythm`n Blues og Rock and Roll.
Et tredje viktig element var Blues Musikkens møte med nye folkemusikk-tradisjoner.

Country Blues

Country blues også omtalt som folk-blues, er en gren av blues som fremføres akkompagnert av akustisk gitar, med opphav i områdene rundt elven Mississippi i USA. Den blandet blueselementer med trekk fra country og folkemusikk.

Betegnelsen «country blues» ble til på begynnelsen av det 1900-tallet, mye som resultat av mange plateselskapers arbeid med å spille inn og markedsføre musikken til innflyttere. Sjangeren har trekk fra ragtime, tidlig jazz, religiøs musikk og musikalmusikk. Blant de mest fremtredende musikerne nevnes Robert Johnson og Charlie Patton og Blind Willie McTell.

Rhythm & Blues

Rhythm`n Blues er en stilretning innen populærmusikk som oppsto med opphav i afroamerikanske musikktradisjoner på 1940-tallet. Opprinnelig omfattet begrepet den blues- og jazzinspirerte populærmusikken som primært ble markedsført mot det urbane afroamerikanske markedet, og som senere la grunnlaget for rock and roll.

Begrepet “rhythm and blues” ble tatt i bruk av de amerikanske  Billboard-listene på 1940-tallet, og erstattet etterhvert kategorien “rasemusikk” som til da hadde vært navnet på musikk for og av den svarte befolkningen. Rhythm and blues ble først brukt som et paraplybegrep for alle former for populærmusikk laget av og for afroamerikanere. Sentrale artister i den første tiden inkluderer Louis Jordan og Big Joe Turner.

Fra starten av 1950-tallet betegnet rhythm and blues først og fremst tradisjonell bluesmusikk, og omfattet etterhvert også strømninger fra den elektriske bluesmusikken, gospel og soul. Artister som ble regnet som en del av sjangeren på den tiden inkluderer Little Richard, Otis Redding og Ray Charles.

Urban Blues

Tidlig på sekstitallet begynte den urbane bluesen å få stor innflytelse blant unge amerikanske og europeiske musikere. Mange av disse bluesbaserte bandene som Paul Butterfield Blues Band, Rolling Stones, Yardbirds, John Mayall’s Bluesbreakers, Cream, Canned Heat og Fletwood Mac formidlet Blues Musikk til et ungt hvitt publikum, noe som de svarte bluesartistene i liten grad hadde hatt anledning til i USA utenom gjennom de hvites plagiat av svarte «rhythm and blues» sanger.

På 1960-tallet ble en rekke britiske rockeband, for eksempel The Rolling Stones og The Animals markedsført under betegnelsen RB.

Europeisk gjennombrudd

Siden sekstitallet har rocken gjennomgått flere fornyelser med utgangspunkt i bluesen. Noen rockegitarister som f.eks. Eric Clapton, Jimmy Page, Jimi Hendrix og Eddie Van Halen har brukt bluesen som grunnlag for sine særpregede soul og funk,  før forkortelsen R&B fikk sin nåværende betydning på 1980-tallet som en betegnelse på sjangerensom blander elementer fra blant annet pop, soul, funk, hiphop og elektronisk musikk. I dag erdet vanskelig å finne populærmusikk som ikke på en eller annen måte er influert av blues.

Blues steg frem som en protest og som en utvei ut av undertrykkelse. Musikken er veldig personlig både for utøveren og for publikum. Etter hvert som afroamerikanerne flyttet ut for å finne seg arbeid i det mer tolerante nord, tok de musikken med seg og begynte på den prosessen som gav oss den urbane bluesen, rock ‘n roll og rap.


3 hovedretninger innen blues

Blues Musikk regnes for å ha to røtter. Det ene er enkle arbeidssanger som slavene sang eller resiterte for å lette arbeidet og undertrykkelsen. Det andre er rytmer som slavene hadde med seg fra hjemlandet. Når og hvordan disse to røttene smeltet til sammen slik at bluesen oppsto er litt uklart, men samme prosessen skjedde mellom kristne salmer og afrikanske rytmer og la grunnlaget for negrospirituals og soul.

Til å begynne med hadde hvert distrikt sine egenartede låter. Fra tidlig på 1900-tallet kan man skille mellom tre hovedgrupperinger.

Mississippi Delta Blues

Mississippi Delta Blues ofte bare kalt delta blues hadde sitt utspring i Mississippi deltaet. Memphis blues, en av de første trykte bluesnotene hører til denne sjangeren

Den første nedskrivingen av Mississippi Delta blues ble gjort i 1903 av Charles Peabody, en hvit arkeolog som hadde leid et arbeidslag av «negre». Peabody skrev ned noen av tekstene som ble sunget, mange av disse ble improvisert der og da. Bluesen begynte på ute på bomullsmarkene, men når det kom instrumenter til, ble den snart til en fritidsbeskjeftigelse.

Blues ble populært på landlige utflukter, i grillselskaper og på lørdagsdanser. Gitaren, munnspillet og noen ganger pianoet begynte å erstatte banjoen og felen som instrument for de svarte utøverne. Bluesen sin rytme var ideell for dans, og musikken var enkel å følge. Turdans ble avleggs og kom i skyggen av pardans og andre danseformer.

Delta-bluesen høres ut som om den er rensket helt ned til det mest essensielle. Den er beskjeden i utsmykking, og vokalen er ofte grov og skurrende. Sangene er generelt seriøse i sin natur. Instrumentene har ofte en kraftfull, drivende rytme som akselererer etter hvert som sangen utvikler seg. 

East Texas Blues

East Texas Blues skiller seg fra delta-bluesen på noen områder.
Arbeidssangene har hatt stor innflytelse på bluesen fra Øst-Texas, både når det gjelder repertoar og sangmåte, men vokalen er mindre rusten enn i delta-bluesen. Sangene fra Øst-Texas er også friere i sin lyrikk. Gitar eller piano blir ofte spilt rytmisk. Mange av artistene i området spilte et stødig tungt grunnkomp på bass-strengene. Diskantstrengene spiller en kort energisk frase etter hver sangstrofe, denne har en svarende funksjon og er ofte rytmisk fri.

Gates Thomas var den første som skrev ned en blueslåt i Texas. I 1890 skrev han en sang kalt «Nobody There», som er svært likt tekst-mønsteret i blues. Etter århundreskiftet skrev Thomas ned tekstene til flere sanger som nå blir sett på som opprinnelige bluesklassikere.

I 1925 ble Blind Lemmon Jefferson den første selvakkompagnerende folk-blues artist fra de sørlige områdene som gjorde suksess med en kommersiell utgivelse, og hans suksess åpnet døren de som fulgte etter. Jefferson var født blind, og så på bluesen som den eneste utveien til overlevelse for en svart sørstatsmann. 

Piedmont Blues

EastCoast Piedmont Blues er en tredje variant.

Det tok lenger tid før bluesen ble en utpreget folkemusikk i Piedmont enn i resten av sørstatene. En hypotese er at den sterke afrikanske folkemusikktradisjonen i området hindret utviklingen av bluesen. I et samfunn med kraftige rasestrider var samholdet svært viktig.

Piedmont-bluesen er en helt annen form for blues enn delta-bluesen eller bluesen fra Texas. Denne bluesvarianten overførte teknikker som før ble brukt på banjoen til gitaren. Piedmont lå nærmere de store folkekonsentrasjonene i nord. Dette førte til at musikere tok tradisjoner fra folkemusikken og smeltet de sammen med andre typer av populær musikk.

En av disse nye typene av musikk var ragtime, denne musikkformen satte afrikanske rytmemønstre til europeiske melodier, noe som skapte en helt ny type musikk. Ragtime ble en vesentlig del av Piedmont-bluesen.

Det som gjorde Piedmont-bluesen så særegen, var også det som forårsaket dens død. Bluesen begynte å endre stil når den kom til byene. Delta- og Texas-bluesen var enkel å overføre til elektrisk gitar, og bluesen tok riktig av etter dette. Uheldigvis var ikke Piedmont-bluesen like enkel å tilpasse til elektriske instrumenter, ragtime rytmen og fingerspillet låt ikke så bra når det ble brukt forsterkere.

Sjekk ut Chicagoblues!

Sjekk ut Chicagoblues!


Blues musikk – hva er det egentlig?

Blues musikk er en sjanger innenfor musikken.
Det er ulike formeninger om hvordan den oppsto, men som alle levende kulturuttrykk, har formen tatt opp i seg mange elementer etter hvert som den har utviklet seg. I så måte har blues musikk utviklet seg over mange år.
Samtidig har blues musikk vært med på å påvirke en rekke andre musikkformer, slik at det i dag kan være vanskelig å trekke et klart skille mellom blues musikk og en del andre musikkformer.

Nærliggende og delvis overlappende musikkformer er jazz, Bluegrass, rhythm and blues, rock and roll, hiphop og mye av det som til uspesifisert kalles popmusikk. 

Kjennetegn på Blues Musikk

Selv om blues musikk har gjennomgått en utvikling og lagt grunnlag for mange andre musikkformer har formen en del karakteristiske kjennetegn.
Først og fremst kjennetegnes Blues musikk av de såkalte blåtonene. Blåtone eller «blue note» er i blues og jazz musikk, en betegnelse på et irregulært intervall i dur- eller moll-skalaen som er typisk for lydbildet. Den egentlige blue note-tonen som gir den spesielle «bluesfeelingen», ligger midtveis mellom dur- og moll-tersen, og kan ofte kalles «halvhøy».

Blåse- og strengeinstrumenter gjør det mulig gjennom blåseteknikk, eller ved å «dra» strengene, å finne den tonen som er ønsket for det riktige blues uttrykket.
Den eksakte tonehøyden må ”lyttes” fram. Dette er et spørsmål om feeling i alle de musikkstilarter som bruker blåtoner.
Et annet kjennetegn ved blues musikken er de gjentagende mønstrene ofte kombinert med tolvtakt-struktur. 

De første afroamerikanernes musikk

Man vet at formen oppsto i afroamerikanske miljøer fra Harlem og i det sydlige USA i overgangen fra det 19. til det 20. århundre med utgangspunkt i negro spirituals og arbeidersanger. Blues musikk har mest sannsynlig utviklet seg fra den vokalmusikken uten akkompagnement. Dette var muntlige tradisjoner til afroamerikanske slaver og svarte bønder.
Den opprinnelige tekstformen for blues musikk var trolig en enkel tekstlinje som ble repetert flere ganger. Til å begynne med ble disse linjene mer fremført som rytmisk snakking enn som sang. Teksten hadde en fortellende form og handlet ofte om personlig lidelse i en hard og urettferdig verden med undertrykking og overgrep, men også om lidenskap og tapt kjærlighet.

Etter hvert utviklet tekstformen seg til det som i dag er mest vanlig med en linje som blir gjentatt en gang, etterfulgt av en konkluderende linje. Tradisjoner som hadde utviklet seg til mange forskjellige stiler og sjangere avhengig av region og hvor slavene opprinnelig kom fra.
Etter hvert ble det satt musikk til de sangene trolig ved hjelp av enkle strenge og blåseinstrumenter.

Dagens blues musikk bruker gjerne akkompagnement på gitar, men ulike retninger legger ulik vekt på instrumenter som gitar, bassgitar, piano, trommer og munnspill.

De første nedskrevne blues-notene ble utgitt i 1912. Blant disse var Memphis Blues av W.C. Handy, som blir kalt Bluesens far. I realiteten var den spesielle bluesformen oppstått som et resultat av årtiers improvisert sang og musikk til arbeid og fritid. De første «komponister» notefestet bare noe som allerede forelå som svart folkemusikk i USA. 

Moderne bluesmusikk

Lenge var bluesen oppfattet som de svartes musikk med et begrenset publikum og var i perioder boikottet av enkelte radiostasjoner i USA. En skilte mellom blues som var svart musikk og country som også vokste ut av folkemusikken, men da dominert av hvite. Etter hvert økte bluesens popularitet. Særlig utover på 1960 og 70-tallet nådde bluesinspirert musikk nye publikumsgrupper også utenfor USA.

I dag finner vi artister som er nominert i Blues Music Awards. Det kan være band som Larkin-Poe og Nick Moss Band eller artister som Ben Rice, Harrison Kennedy og Rory Block.
Elsker du Bluesmusikk, kan du lese mer om nominasjonene på nettsiden https://blues.org/ !