Blues er en musikalsk genre som oppstod i afroamerikanske samfunn i sørlige USA på slutten av 1800-tallet. Den er kjent for sine dystre og sorgfulle tekster og melodier, og ofte gir uttrykk for lidelse og sosiale problemer. Blues har vært en stor inspirasjonskilde for mange andre musikksjangere, som jazz, rock og soul.

Bluesmusikken kjennetegnes ofte av såkalte bluesakkorder, som er enkle tonaliteter med en repeterende struktur. Denne strukturen består vanligvis av tre takter, hvor det første og tredje taktet inneholder to akkorder, mens det andre taktet inneholder en akkord.

Blues har blitt fremført av mange kjente musikere gjennom årene, som B.B. King, Muddy Waters og Robert Johnson. De fleste bluesartister bruker elektriske gitarer og forsterkere for å skape den karakteristiske lyden, men det finnes også akustiske bluesutøvere.

Blues har en lang og rik historie, og har påvirket mange musikksjangere gjennom årene. Det er en unik musikksjanger som gir uttrykk for smerte og lidelse, men også glede og håp. Mange mennesker over hele verden setter stor pris på bluesmusikken og dens unike lyd.

Blues oppstod som en form for sosial protest blant afroamerikanske slaver og deres etterkommere. De brukte musikken som en måte å uttrykke sin lidelse og sorg over den brutale behandlingen de ble utsatt for. I løpet av årene har bluesmusikken utviklet seg og har blitt spilt av musikere fra mange ulike kulturer og nasjonaliteter.

En av de mest kjente bluesartister er B.B. King, som født Riley B. King i 1925 i Mississippi. Han begynte å spille gitar som ung gutt, og utviklet sin unike stil ved å kombinere elementer fra blues, jazz og gospel. King ble en av de mest innflytelsesrike bluesgitaristene gjennom tidene, og har mottatt en rekke priser for sin musikk.

Blues har også vært en stor inspirasjonskilde for mange andre musikksjangere. Rock- og popartister som Rolling Stones, Eric Clapton og Stevie Wonder har alle vært påvirket av bluesmusikken. Jazzmusikere som Miles Davis og John Coltrane har også hentet inspirasjon fra blues.

Erik Harstad har i over 20 år gjort seg bemerket som en av Norges fremste bluesgitarister. Både som soloartist og med band som Buzz Brothers, Male Bluesband og Larsens Last Chance.

Han har gjestet mange av landets bluesklubber og festivaler, og har alltid gitt publikum full valuta for pengene.

Erik spiller med en enorm intensitet og legger sjelen i hver eneste tone han lokker frem fra gitaren. Låtmaterialet er en god blanding av egenkomponert musikk og låter av artister som Freddie King og Ronnie Earl.

I 2017 mottok Erik prisen «Årets musikkformidler» i Ringsaker kommune.

Høsten 2010 startet han opp sitt nyeste bandprosjekt, So What, der han har med seg Nickels & Dimes bassisten Arild Steinsrud og trommeslager Nils Harald Mæhlum.

Dette kompet blir mye brukt, og de har stått på scenen med kjente navn som Reeves Gabrels, David Olney, Jorn og Colleen McFarland.

Nyeste medlem i So What er Kristian Wentzel. Kristian er en veldig mye brukt sessionmusiker, og spiller blant annet med dagens utgave av Funhouse, samt at han gjør jobber med  Staffan William-Olsson, Erik Smith and Tom Erik Antonsen, for å nevne noen.

En konsert med Erik Harstad & So What blir aldri kjedelig og det er bare å glede seg!

Erik Harstad Guitar/Voc

Erik has, for many years, made himself known as one of Norway’s greatest blues guitarists. With bands like Buzz Brothers, Male Bluesband, Larsens Last Chance, and as a solo artist, he has hosted many of the countries blues clubs and festivals, always giving the audience their money’s worth of entertainment. The ones listening to Harstad for the first time are astonished by his appearance, emotions and technique. He is serious about every chord played, exerts a high respect for the field, and the music which is without equal.

Arild Steinsrud Bass.

He started his career with Elvis Presley as his big idol, and got his first bass guitar in 1978. Later he toured all across Norway with the band Nickels & Dimes. Arild is also responsible for his own solo project, The Secondhand Smokers. Arild has also worked with others, like Ronni Le Tekrø, The John Doe Index, Jørn Lande, Dag Stokke and Reeves Gabrels.

Nils H. Mæhlum Drums.

Nils Harald Mæhlum has, for Norwegian musicians, been a prominent figure both as a drummer and as a sound technician for more than 30 years . Nils Harald is the proprietor of MLP, a company focusing on concert audio and sound studio. As a drummer he is most known as the man behind the drums in the band Nickels & Dimes, but as a musician and sound technician he has been involved with most genres of music, and is often utilized as a studio musician. Nils Harald has, in the recent years, played with such artists as Narum, Tina Lie, Martine Lund Hoel, Colleen McFarland, Peter Nova and David Olney.

Kristian Wentzel Hammond/Keys.

Kristian was raised in a family of respected and talented musicians. Very young he followed his father’s footsteps and ended up with keyboard as his main instrument. In this setting he is mainly a piano and organ player, but he has also great skills when it comes to synthesizers. He is regarded as one of the best keyboard players in Norway, and this has led him into playing with other great musicians such as Staffan William-Olsson, Erik Smith and Tom Erik Antonsen, to name a few. Kristian is a busy studio & session musician.

LIVE PROMO: https://youtu.be/S6508k9FLo4

Booking: m.l.p@online.no

+47 97034006

For alle sangere, hobbysangeren eller den profesjonelle, er stemmen det viktigste instrumentet man har. Stemmebåndene gir mye glede, og for noen er det også et levebrød. Derfor er det viktig å ta vare på den. Det er mange faktorer som påvirker stemmen din, og en del av dem bør du unngå helt. For å beholde stemmen klar og fin så lenge som mulig, er det viktig å ta vare på god helse, god lungekapasitet og å være obs på hva man spiser. Visste du at dårlig kosthold og rusvaner kan være med på å ødelegge og forandre stemmen din, kanskje til og med permanent?

Hva bør man unngå for å ta vare på stemmen?

Stemmen kan bli negativt påvirket av mange faktorer. Noen ting kan du ikke unngå, slik som allergier eller eventuelle infeksjoner i hals eller lunger. Det finnes imidlertid også ting du kan gjøre noe med. Skriking og skråling kan gi overbelastning, som kan ødelegge stemmebåndene og i verste fall føre til at du mister stemmen en periode. Alkohol er som kjent ikke noe sunt å innta. I tillegg til å skade både hjerne og andre indre organer, kan det også være skadelig for stemmebåndene. Tobakksrøyk er noe av det verste, og er du avhengig kan du ha mye å hente av å begynne med snus fra snusdirect.

Hvilke sunne vaner kan jeg tilegne meg for sunne stemmebånd?

Det er mange tips tilgjengelig for deg som vil ta vare på din stemme. Det viktigste du kan gjøre før du synger, er å varme opp. Ta stemmen din høyere og høyere, og kraftigere og kraftigere i små steg. Fuktighet er viktig, både i form av drikke og omgivelser med luftfuktighet. Har du et tørt hjem, kan en luftfukter være en god investering. Ta også pauser fra å bruke stemmen. En godt brukt stemme trenger å leges den også. På samme måte som du holder en sliten fot i ro, kan det være lurt å holde stemmen i ro. Husk å ikke bruke stemmen om det gjør vondt!

Her kommer noen vanlige uttrykk knyttet til Blues.

Blues

En musikkform med utgangspunkt i arbeidssanger og Negro spirituals som den afro-amerikanske befolkningen i sørstatene etter hvert satte toner til basert på afrikanske rytmer. Formen er også påvirket av andre folkegruppers folkemusikk.

Tekststrofen besto opprinnelig vanligvis av tre vers, der de to første er like mens det tredje er et svar på de to første. Musikken kjennetegnes av såkalte blåtoner, gjentagende mønstre og den mye brukte tolvtaktstrukturen. Bluesen går som oftest i 4/4 dels takt.
Hør på Blues her!

Blåtoner

Blåtone eller «blue note» er betegnelsen på et irregulært intervall i dur- eller moll-skalaen. Fenomenet finnes i all folkemusikk. I jazz blir blåtone ikke spesielt notert. En orienterer seg etter øret, det vil si etter naturtoneskalaen eller overtonerekka.

I en bluesskala tilsvarer blåtone omtrent en liten ters, forminsket kvint og en liten septim og er de notene som skiller bluesen fra annen musikk. Den forminskete kvinten er noe man finner i be-bop, et bluesuttrykk med særegenhet.

Den egentlige bluenote-tonen som gir den spesielle «bluesfeelingen», ligger midtveis mellom dur- og moll-tersen, og kan ofte kalles «halvhøy». Blåse- og strengeinstrumenter gjør det mulig gjennom blåseteknikk eller ved å «dra»strengene å finne den tonen som er ønsket. Den eksakte tonehøyden må lyttes fram. Blåtoner lar seg utføre på alle blåseinstrumenter, de fleste strengeinstrumenter og vokal. Pianoet er det unntaket.

Tolvtaktstruktur

Tolvtakters blues er en betegnelse på en bestemt harmonisering eller besifring innenfor blues-sjangeren. Tolvtakters blues er den enkleste og mest elementære bluesform som finnes, og mønsteret benyttes også i sjangre som rhythm and blues og rock.

Negro spirituals

Negro spirituals, religiøse sanger skapt og sunget av afrikansk-amerikanere i USA i slavetiden og senere. Tekstene bygger på bibelske motiver, især fra jødefolkets lidelser slik de skildres i Det gamle testamentet.

Noen tekster har dobbel bunn; de dreier seg ikke bare om det kristne håp, men like mye håpet om å unnslippe slaveri og ufrihet i dette livet. Melodiene og sangstilen har i første rekke afrikanske røtter med synkoperte rytmer, blåtoner og veksling mellom solist som improviserer og gruppe som gjentar et fast, rytmisk omkved.

Synkoperte rytmer

Synkope er et begrep i musikk for å beskrive en rytme som faller mellom grunnslagene i en takt. En 4/4-takt har 4 grunnslag på hver fjerdedel (tell 1-2-3-4). Over dette kan det spilles, synges eller danses en synkopert rytme. Det vil si at rytmen havner mellom disse grunnslagene og skaper en betoning av en lett del av takten. Dette skaper en effekt av at rytmen blir forskjøvet i forhold til grunnslagene.

Rytmen kommer tidligere eller senere enn «forventet». Synkope er meget utbredt i all form for rytmisk musikk som jazz, pop og folkemusikk, men forekommer også i klassisk musikk. Synkoper er særlig utbredt innen jazz-musikk; så å si all jazz inneholder synkoper.

Slidegitar

Dette betegner et gitarspill hvor gitaristen benytter en flaske, rør eller lignende på strengene på gitarhalsen. Dette er en vanlig teknikk på steel-gitar og Hawaii-gitar og er svært vanlig innen alle blues sjangere.

Boogie

Betegner en tung blues på elektrisk gitar som har hentet mye av rytmeformen fra jazzens Boogie Woogie stil.

Combo

Combo nyttes som betegnelse på små jazzgrupper med 3-7 medlemmer. Betegnelsen ble særlig brukt i 1940- og 1950-årene for å skille disse gruppene fra stor-bandene.

Jump blues

Dette var primært dansemusikk og en retning innen blues-musikken med et livlig og raskt tempo, vanligvis spilt av små band med saksofon og andre blåseinstrumenter. Den har drivende rytmer og ropende, svært synkopert vokal som synger jordnære, ofte komiske tekster om det moderne bylivet.

Ulikt de fleste andre blues-sjangere, brukes gitar kun i rytmeseksjonen. Den var populær på 1940-tallet og var en forløper til rhythm & blues og rock and roll. På 1990-tallet kom det en fornyet interesse for jump-blues som en del av en ny oppblomstring av swing.

Delta blues

Delta blues er en av de tidligste blues-stilartene. Stilen oppstod rundt bomullsmarkene i Mississippi-deltaet i USA. Slide-gitar og munnspill var de dominerende instrumentene i denne tidlige, rurale blues-stilen, med slidegitar som varemerke. Tekstene kunne være alt fra selvgranskende og inderlige til lidenskapelige og heftige.

Skal du høre på ekte blues, bør du sjekke ut musikken som ble til for over 50 år siden. Mange artister av Blues Musikk var aktive mellom 1930-1970, men fremdeles er Blues en svært populær sjanger.

En av de som utviklet den amerikanske blues var Stevie Ray Vaughan. Han var en gitarvirtuos og fantastisk bluesartist som underholdt millioner verden over. Til og med til Norge kom han hele 7 ganger. Men du vil ikke få oppleve han live lenger, for han gikk bort i 1990, bare 35 år gammel. En tragisk helikopterulykke ble Stevie sin bane, som så mange andre bluesartister opp gjennom tiden.

Stevie Ray Vaughan spilte en rotfestet blues, med elementer fra country, jazz og rock. Det er rytme, skalaer og inspirasjon fra de store bluesheltene som Otis Rush, Muddy Waters og Jimi Hendrix. Det han klarte å få ut av strengene på sin Fender Stratocaster i en alder av bare 7 år, skal visstnok være helt utrolig. Han var kjent for sitt følsomme gitarspill som dirret av ekte engstelse, sorg og lidenskap, akkurat som en blueslåt fortjener.

Senere ble han oppdaget og spilte på undergrunnsscener i Austin, Dallas og andre steder. Men han var bare 14 år ennå, likevel spilte han med de beste bluesartistene i landet.

Band etter band

Den unge Stevie ble tatt inn i varmen av stadig nye band, noe som førte til at han tidlig fikk erfaring og mye spilletid. Han utviklet stadig vekk sine ferdigheter på gitaren, som både kunne være en Fender og en Gibson for den saks skyld. Ofte hadde han kallenavn på gitarene sine, slik som for eksempel Number One og Main!

Akustisk gitar spilte han også, for eksempel en 12-strengers Guild F-klasse.

Dermed ble bluesen han spilte nært knyttet til rocken som stadig var på fremmarsj i disse årene. En av hans største inspirasjonskilder var også den da avdøde Jimi Hendrix.

Verden for sine føtter

Som amerikansk artist med gitar beveget han seg også inn i countryen. Dette markedet var enormt og er fortsatt stort, selv utenfor landegrensene. Det var først da han ble med Nightcrawlers at karrieren hadde satt seg, og da var Stevie knapt 18 år gammel.

Med Paul Ray and the Cobras jammet han blues på utesteder og konserter landet rundt. Vaughan startet etter hvert Double Trouble, med sine venner fra the Cobras.

Vaughan kom stadig i bedre selskap og opptrådte på Montreux Jazz og flere andre store festivaler. Selv uten kontrakt ble han festivalenes midtpunkt, og etter flere utrolige konserter var det klart for gjennombrudd.

Det var nemlig en jamming-sesjon som varte hele natta med kjente producere som gjorde utslaget. Nå var Stevie Ray på alle lepper i eliten av blues.

Ikke lenge etter ringte David Bowie! På Let`s Dance albumet er det Stevie som trakterer gitaren.

Når sant skal sies ble suksessen til Stevie kortvarig. Selv om han ble en megastjerne i USA, forble han er artist over dammen. Likevel var han i Norge 7 ganger, og hadde 3 konserter til på listen.

I 1990, etter en gig forlot gruppen stedet i helikopter. Dette ble Stevie Ray Vaughan siste reis. Som så mange andre artister slet han med alkohol og rus, selv om dette ikke hadde noe med ulykken å gjøre.

I dag lever minnet om Stevie Ray Vaughan i beste velgående. Reese Wynans som selv spilte i Double Trouble, kom i 2019 ut med en soloplate som han dedikerer til sin gamle venn og kollega. På plata spiller artister som Jon Bonamassa, Jack Pearson, Warren Hayes og flere bandmedlemmer fra det gamle bandet startet opp av Stevie Ray selv.

En blues kan handle om alt, så lenge man kan oppdrive den rette stemningen. Men har noen skrevet en blues om hundeburet? Det burde vært gjort. Herunder kommer noen betraktinger om de elementer som burde inngå i en slik blues.

Menneskets beste venn appellerer til de fleste strenger i følelseslivet vårt, og dermed er den det ideelle utgangspunktet for en lang og pasjonert blues med de fleste følelsessvingninger på gitaren. Det er bare å få med bikkja på en jam.

Det tomme hundeburet

Hva kan et tomt hundebur bety? Har den trofaste følgesvenn blitt borte for godt? Eller har han sviktet sin herre for ei tispe med løpetid? Kanskje var det skillsmisseoppgjøret der alt ble delt på midten. Eksen fikk bikkja, mens du ble avspist med buret.

Uansett er det tid for litt trøst med gitaren. Teksten flyter lett over det forlatte hundeburet, du kjøpte på www.billige-hundebur.com. Gamle minner svinner ikke i en blues-tekst. La blåtonene vise hva du føler. Det er en stemning for de gamle minnene og de utallige opplevelsene. Det muntre kan slå over i det melankolske i det du uttrykker farvel (for alltid?).

Dog kan det avsluttes med et håp for en ny tid. Kanskje vil hundeburet atter fylles med liv. På ny vil det høres muntre bjeff idet bildøra åpnes og noen hopper inn i buret sitt. 

På tur med bur

Men for all del. Det kan godt være et hundebur med hund i som inspirer musikken. Om ikke annet så gjør hunden det med sitt nærvær. Kameratskapet bør så absolutt konsolideres med en god blues.

Slå på CD-spilleren eller strøm fritt fra Nettet. La hunden bli kjent med dine favoritt-bluesartister. En lang eller kort kjøretur bør alltid krydres med en blues. Det gjør lange turer kortere, og en kort tur vil knapt merkes i det hele tatt. 

Neste gang du skal på bluesfestival vet du hva som gjelder. Ikke la hunden vansmekte hjemme. Ta den med slik at den kan høre nye låter og lære nye artister å kjenne.

En blues tar aldri slutt

Vi forventer en tredje Blues Brothers film, og i denne nyinnspillingen bør det være med en hund. Den andre filmen introdusert en gutt som den tredje broren. Den naturlige utvidelsen og den nye vinklingen bør derfor være en hund som den fjerde.

God slapstick-underholdning akkompagnert av kjente blues-låter går glimrende overens med en hund. Det samme gjelder selvfølgelig forbrødringen som bør være filmens tema.

Å leve i en tid der dating har blitt stadig mer uforpliktende, med en rekke digitale plattformer som legger til rette for raske treff og kortvarige møter, kan for mange føles som en frihet. Det er enkelt å koble seg på, finne noen som er interessert, og nyte øyeblikket uten store forpliktelser. Men denne friheten har også en bakside: morrabluesen. Det er den litt tomme følelsen som kan sette inn morgenen etter et uforpliktende møte, når alt virker litt gråere og mer meningsløst enn kvelden før.

Morrablues handler ikke nødvendigvis om anger over selve handlingen, men om en emosjonell tomhet som kan oppstå etter en natt med tilsynelatende intimitet og kontakt. Den varsler om at selv om kvelden var fylt med latter, kjærtegn og tilsynelatende tilfredsstillelse, kan man våkne opp neste dag med en gnagende følelse av at noe mangler. Det er som å spise en stor porsjon hurtigmat på impuls – det smaker godt der og da, men gir sjelden varig metthetsfølelse eller næring.

Hvorfor oppstår denne morrabluesen? En forklaring kan være at mennesket, dypest sett, ofte søker tilhørighet og trygghet, selv om det i et gitt øyeblikk kan virke fristende å holde seg til det uforpliktende. Man kan prøve å overbevise seg selv om at man er fornøyd med kun det fysiske, men kropp og sinn er komplekse størrelser. Den seksuelle handlingen kan skape en midlertidig intim sfære, der hormoner og oksytocin gjør at man føler nærhet. Når den andre personen drar og stillheten senker seg, kan det bli tydelig at det ikke er noen stabil grunnmur. Dermed kommer følelsen av tomhet, som en slags følelsesmessig bakrus.

Det er heller ikke alle som opplever morrabluesen som en dominerende følelse. Noen klarer fint å nyte øyeblikket uten å bli preget dagen etter. For dem kan uforpliktende dating fungere utmerket som en del av en livsstil der man verdsetter frihet og variasjon. Men det er viktig å huske at mennesker er forskjellige. For de som er emosjonelt sårbare eller i en periode av livet der de søker bekreftelse, kan den uforpliktende kontakten skape en sårbarhet. Når bekreftelsen forsvinner med den andre personens avgang, står man igjen med ubesvart lengsel, noe som kan manifestere seg som morrablues.

En annen faktor kan være forventninger. Selv om man rasjonelt sett vet at kvelden ikke skulle føre til noe mer, kan underbevisstheten likevel ha håpet på et lite tegn på gjentakelse, en melding, eller en invitasjon. Når disse forventningene ikke innfris, kommer skuffelsen. Denne kontrasten mellom kveldens hygge og morgenens realitet kan forsterke følelsen av meningsløshet. Det er som å våkne fra en drøm som føltes god der og da, men som visnet bort i møtet med dagslyset.

Hvordan håndtere morrabluesen? Noen strategier kan være å justere egne forventninger, være bevisst på hvorfor man velger uforpliktende dating, og ikke minst sørge for at man tar vare på seg selv også utenom disse korte møtene. Kanskje handler det om å skape balanse, ikke basere sin hele og fulle bekreftelse på bekjentelser i nattemørket, men bygge et nettverk av venner, interesser og prosjekter som gir varig mening. På den måten kan man kanskje møte morgenen med litt mer stabilitet, selv om kvelden var løs og flyktig.

Det er også verdt å minne seg selv på at morrabluesen ikke nødvendigvis er et tegn på at noe er galt, men heller en påminnelse om at man har emosjonelle behov. Kroppen og sinnet roper kanskje på noe mer holdbart enn en kortvarig flørt. Å lytte til disse signalene kan føre til at man stiller seg selv noen spørsmål: Er jeg egentlig fornøyd med denne livsstilen? Er det noe jeg savner? Finnes det en annen måte å omgås mennesker på som føles mer givende i lengden?

I en verden der mange lever mobile, fleksible liv, og der uforpliktende dating kan være en naturlig del av singeltilværelsen, er det ikke rart at man av og til våkner med en litt stikkende følelse i brystet. Morrabluesen er da kanskje ikke annet enn en menneskelig reaksjon på en situasjon som ikke alltid dekker hele vårt emosjonelle behov. Ved å erkjenne denne følelsen og ta den på alvor, kan man kanskje finne en vei videre – enten ved å akseptere morrabluesen som en del av pakken, eller ved å søke mer varige og meningsfylte forbindelser.

Jeg husker det som om det var i går: Den lille bluesfestivalen som fant sted på en sjarmerende scene ved elvebredden. Atmosfæren var varm og avslappet, og folk satt tett i tett på gresset, nippe til noe kaldt i plastglass, mens tonene fra en gitar smøg seg gjennom lufta. Jeg var der alene, ikke fordi jeg manglet venner, men fordi jeg trengte et lite pusterom fra hverdagen. Det var noe med musikken, solnedgangen og lyden av elva som gjorde at jeg følte meg fri og åpen for hva kvelden kunne bringe.

Jeg sto ved en bod som solgte håndlagde smykker da han plutselig kom bort. Det var ikke noe ekstraordinært ved situasjonen i seg selv, men det var noe ved måten han smilte på, en naturlig vennlighet, som gjorde at jeg hilste tilbake uten å nøle. Han hadde kort, lyst hår, en løs skjorte og en avslappet holdning. Vi begynte å snakke om musikken, om gitaristen på scenen, om hvor vi kom fra, og jeg merket raskt at samtalen fløt lett.

Det var ingen antydning om store løfter eller dype intensjoner. Ingen av oss sa noe om fremtiden eller ønsket noe mer enn øyeblikket. Kanskje det var nettopp det som gjorde stemningen så behagelig. Vi endte opp med å ta en liten runde rundt på festivalområdet, tok en øl ved en av bodene som solgte lokal mikrobrygget drikke, og lyttet sammen til et par låter. Han fortalte meg historier om ulike festivaler han hadde vært på, om en lang reise han nylig hadde tatt, mens jeg delte små anekdoter fra mitt eget liv, min egen by og mine hobbyer.

Etter hvert satte vi oss ned på et teppe han hadde med, ikke altfor langt fra scenen. Det var som om musikken, menneskene, lukten av varm sommer og elvebris blandet seg til en myk bakgrunn av trivsel. Vi lente oss litt mot hverandre for å snakke, men uten at det føltes presset eller forpliktende. Det var bare to mennesker som fant tonen der og da, i en slags midlertidig boble av tid, fri for bekymringer.

Da festivalen nærmet seg slutten, og lysene på scenen ble svakere, reiste vi oss og ruslet rolig mot utgangen. Vi utvekslet telefonnumre, men ingen av oss lovet noe. Kanskje skulle vi treffes igjen, kanskje ikke. Vi ga hverandre et kort, men varmt farvel. Jeg husker fortsatt følelsen jeg hadde da jeg gikk derfra: en blanding av ro, tilfredshet og en slags takknemlighet for at jeg hadde møtt et menneske som minnet meg på at fine øyeblikk kan oppstå hvor som helst, når som helst, helt uten forventninger eller krav.

Det var min casual dating-historie på bluesfestivalen – enkel, mild og likevel givende. En kveld der musikk, stemning og to ukjente sjeler skapte et lite minne jeg ennå kan smile over.

Blues Musikk forflyttet seg nok på ett tidspunkt fra landsbygda og inn til de store byene. For blues er de fattiges musikk, taktfull og ofte full av smerte og lengsel. Men da den senere ble allemannseie, var det i de store byene den ble spilt flittigere enn noen gang.

Deretter ble blues påvirket av og influencer til flere andre musikksjangre, slik som soul, jazz, folkemusikk som country og bluegrass, rock og lignende.

Det var ofte strengeinstrument som ble brukt tidlig i bluesens historie, slik som banjo og gitar, men alt fra piano til trekkspill er ofte mulig å bruke.

Vi snakker selvfølgelig om byer som New York, Detroit, Chicago, Philadephia også videre, men nå skal vi se på noen byer i Norge. Byene har årlige bluesfestivaler som vi har kjenskap til.

Oslo bluesfestivaler

Foruten de to Bluescruisene som går fra Oslo i april og oktober, er det en festival vi kan nevne. Det er Oslo Jazzfestival, med mange bluesinnslag hvert år. Selv om den har fokus på jazz, er den nevnt i  Bluesnews sin oversikt over bluesfestivaler i Norge.

Mange av elementene i jazz går også igjen i blues, selv om det tradisjonelt sett brukes ulike instrumenter i de to sjangrene. Dessuten mener man at jazz utviklet seg fra blant annet blues, og ikke omvendt.

Rett utenfor Oslo avholdes  Flisby`n Bluesfest hvert år. Det er i Lillestrøm i begynnelsen av september. Dette er en liten bluesfestival, selv om de drar artister som Knut Reiersrud og Dana Fuchs.

Bergen bluesfestivaler

I Bergen er bluesmiljøet sterkt og det arrangeres flere festivaler tilegnet musikken gjennom året. Den Lille Bluesfestivalen starter året fra Madam Felle scenen. Senere på året arrangeres også Sommerbluesen her.

I juni går Bergenfest av stabelen, med mange tusen tilskuere hvert år. Festivalen foregår på Bastionen Scene, Borggården og Grieghallen. På Bergenfest kommer det også mange andre kjente artister som skaper en symbiose av musikk og opplevelser.

Trondheim bluesfestivaler

I Trondheim fins det flere festivaler, en av dem dedikert til bluesen, nemlig Nidaros Bluesfetival. Dette er en innendørs festival for bluesentusiaster av alle slag. Det er Royal Gaarden Hotel som er vert for festivalen som avholdes i april.

Drar man rett utenfor Trondheim, kommer man til det lille stedet Hell, og her finner man en av Norges beste Bluesfestivaler, Blues in Hell. Skal du allikevel tilbake til Oslo, kan du få med deg utsøkt blues før du setter deg på fly eller tog i gangavstand fra festivalområdet.

Fredrikstad og Notodden

Ja disse to byene må nevnes i denne sammenheng. Fredrikstad fordi det finnes et godt bluesmiljø her, noe som viser seg i Bluescamp, en festival som går av stabelen i august hvert år. Nøysom Gård er stedet, og her får man lokal blues blandet med europeisk blues.

Notodden Blues Festival er Norges hovedscene for bluesgjennom mange år. Starter 1.august i den sagnomsuste Hovigs Hangar. Hovig Hangar er opprinnelig et radioprogram om blues, etablert av Geir Hovig, en bluesentusiast av det sjeldne slaget.

Festivalen varer tre dager til ende, og fylles med blues fra kjente internasjonale og lokale artister. Walter Trout og Jack Broadbent er to av mange artister på listen i år.

Festivaler hele året

Norge er et festivalland, og bare i klassen for blues fins det over 40 å velge mellom. Det er ganske mye blues for en liten befolkning. I tillegg fins det hundretalls av andre festivaler som har bluesinnslag.

Tiden er inne for å like blues, bli kjent med de ulike stilartene innenfor blues, artistene nå og da, inspirasjon og utvikling. Blues er i stadig endring slik som alt annet. Men en ting er sikkert, en bluesfestival finner sted nå eller ganske snart et sted i landet.

Blues har flere æresbevisninger som også mange andre musikkarter verden over har. Mest kjent for blues musikk er The Blues Music Award og Blues Hall of Fame. Disse to institusjonene forvaltes av The Blues Foundation, en non-profitt organisasjonen som har som formål å fremme bluesmusikk. I statuttene til The Blues Foundation heter det, fritt oversatt at:

«Vår oppgave er å i vare ta og sikre blues arven, feire blues innspillinger og framføringer og bred forståelse og kunnskap om blues i hele verden for å sikre fremtiden til denne unike formen for amerikansk kunst.»

Om The Blues Music Awards

Prisutdelingen av «The Blues Music Awards» startet i ikke før i 1980. Prisen blir regnet som den høyeste utmerkelsen som en utøver eller komponist av blues kan oppnå i hele verden.

Opprinnelig het prisen W.C. Handy-prisen til minne om William Christopher Handy, en amerikansk blues- og jazzmusiker, ofte benevnt «The father of blues» for sine kjente komposisjoner.

Prisen skiftet navn i 2006 ikke minst for å oppnå større internasjonal oppmerksomhet. Prisen blir utdelt i Memphis, USA hvert år. Det er også her The Blues Foundation er lokalisert.

I 2018 ble det utdelt priser i to nye kategorier, slik at det nå er 26 ulike priser i alt.

Det deles ut pris for beste album innen flere grener, for eksempel:
– Beste mannlige og kvinnelig vokalist
– Beste traktering av instrument
– Årets beste band

Blues Hall of Fame er et galleri for artister og andre som har gi tilhørerne viktige bidrag til bluesmusikken. De innvalgte tilhører en av fem kategorier: Utøvere, enkeltpersoner som bidrar uten at de er direkte utøvere av musikken, Classic of Blues litteratur, Classic of Blues-sang innspilling og Classic of Blues-album.

Det er ingen nominasjonsprosess for å bli valgt inn, en komite møtes om høsten og diskuterer seg frem til kandidater til de ulike kategorien, som de senere stemmer over. Antallet nominasjoner kan derfor variere fra år til år. 

Blues Hall of Fame

Da galleriet ble åpnet, ble i alt 20 personer innlemmet i  The Hall of Fame. Når man ser på navnene, kjenner en igjen de 4 klassiske bluesartistene uthevet:

Big Bill Broonzy, Willie Dixon, John Lee Hooker, Lightnin’ Hopkins, Son House, Howlin’ Wolf, Elmore James, Blind Lemon Jefferson, Robert Johnson, B.B. King, Little Walter, Memphis Minnie, Muddy Waters, Charley Patton, Jimmy Reed, Bessie Smith, Otis Spann, T-Bone Walker, Sonny Boy Williamson I., Sonny Boy Williamson II.

I dag omfatter listen om lag 150 personer og band i kategorien utøvere.
Det kan nevnes at i 1982 ble Ray Charles også innlemmet, i 1991 Billie Holiday, i 2003 Fats Domino og i 2015 Eric Clapton. I de senere år har også de andre kategoriene fått betydelig mer oppmerksomhet. 

Norske Blues priser

Det er ikke bare i utlandet det deles ut priser i bluesmusikkens ånd. Notodden blues festivals Bluespris er et eksempel på en norsk pris. Prisen deles ut til enkeltpersoner, band eller organisasjoner som har utmerket seg spesielt I å fremme musikkformen blues.

NBFs Bluespris inneholder en statuett, og en pengesum på kr 20 000. Prisen er et ledd i NBFs strategi for å gi musikkformen blues økt kvalitet og prestisje. Prisen ble delt ut for første gang i 1991.
Den første som mottok prisen var Scandinavian Blues Association. Siden da har kjente artister som blant annet Vidar Busk, Knut Reiersrud og Kristin Berlund mottatt prisen.

I tillegg til å gå til utøvere deles prisen også ut til instanser, personer og organisasjoner som har vært med å fremme interessen for Bluesmusikk i Norge. Som eksempler på det siste kan nevnes Notodden kommune og Medlemsforeningen Notodden Blues Festival.
Det er også verdt å nevne at Spellemannsprisen har en egen kategori for blues.