Noen vanlige utrykk i blues

Her kommer noen vanlige uttrykk knyttet til Blues.

Blues

En musikkform med utgangspunkt i arbeidssanger og Negro spirituals som den afro-amerikanske befolkningen i sørstatene etter hvert satte toner til basert på afrikanske rytmer. Formen er også påvirket av andre folkegruppers folkemusikk.

Tekststrofen besto opprinnelig vanligvis av tre vers, der de to første er like mens det tredje er et svar på de to første. Musikken kjennetegnes av såkalte blåtoner, gjentagende mønstre og den mye brukte tolvtaktstrukturen. Bluesen går som oftest i 4/4 dels takt.
Hør på Blues her!

Blåtoner

Blåtone eller «blue note» er betegnelsen på et irregulært intervall i dur- eller moll-skalaen. Fenomenet finnes i all folkemusikk. I jazz blir blåtone ikke spesielt notert. En orienterer seg etter øret, det vil si etter naturtoneskalaen eller overtonerekka.

I en bluesskala tilsvarer blåtone omtrent en liten ters, forminsket kvint og en liten septim og er de notene som skiller bluesen fra annen musikk. Den forminskete kvinten er noe man finner i be-bop, et bluesuttrykk med særegenhet.

Den egentlige bluenote-tonen som gir den spesielle «bluesfeelingen», ligger midtveis mellom dur- og moll-tersen, og kan ofte kalles «halvhøy». Blåse- og strengeinstrumenter gjør det mulig gjennom blåseteknikk eller ved å «dra»strengene å finne den tonen som er ønsket. Den eksakte tonehøyden må lyttes fram. Blåtoner lar seg utføre på alle blåseinstrumenter, de fleste strengeinstrumenter og vokal. Pianoet er det unntaket.

Tolvtaktstruktur

Tolvtakters blues er en betegnelse på en bestemt harmonisering eller besifring innenfor blues-sjangeren. Tolvtakters blues er den enkleste og mest elementære bluesform som finnes, og mønsteret benyttes også i sjangre som rhythm and blues og rock.

Negro spirituals

Negro spirituals, religiøse sanger skapt og sunget av afrikansk-amerikanere i USA i slavetiden og senere. Tekstene bygger på bibelske motiver, især fra jødefolkets lidelser slik de skildres i Det gamle testamentet.

Noen tekster har dobbel bunn; de dreier seg ikke bare om det kristne håp, men like mye håpet om å unnslippe slaveri og ufrihet i dette livet. Melodiene og sangstilen har i første rekke afrikanske røtter med synkoperte rytmer, blåtoner og veksling mellom solist som improviserer og gruppe som gjentar et fast, rytmisk omkved.

Synkoperte rytmer

Synkope er et begrep i musikk for å beskrive en rytme som faller mellom grunnslagene i en takt. En 4/4-takt har 4 grunnslag på hver fjerdedel (tell 1-2-3-4). Over dette kan det spilles, synges eller danses en synkopert rytme. Det vil si at rytmen havner mellom disse grunnslagene og skaper en betoning av en lett del av takten. Dette skaper en effekt av at rytmen blir forskjøvet i forhold til grunnslagene.

Rytmen kommer tidligere eller senere enn «forventet». Synkope er meget utbredt i all form for rytmisk musikk som jazz, pop og folkemusikk, men forekommer også i klassisk musikk. Synkoper er særlig utbredt innen jazz-musikk; så å si all jazz inneholder synkoper.

Slidegitar

Dette betegner et gitarspill hvor gitaristen benytter en flaske, rør eller lignende på strengene på gitarhalsen. Dette er en vanlig teknikk på steel-gitar og Hawaii-gitar og er svært vanlig innen alle blues sjangere.

Boogie

Betegner en tung blues på elektrisk gitar som har hentet mye av rytmeformen fra jazzens Boogie Woogie stil.

Combo

Combo nyttes som betegnelse på små jazzgrupper med 3-7 medlemmer. Betegnelsen ble særlig brukt i 1940- og 1950-årene for å skille disse gruppene fra stor-bandene.

Jump blues

Dette var primært dansemusikk og en retning innen blues-musikken med et livlig og raskt tempo, vanligvis spilt av små band med saksofon og andre blåseinstrumenter. Den har drivende rytmer og ropende, svært synkopert vokal som synger jordnære, ofte komiske tekster om det moderne bylivet.

Ulikt de fleste andre blues-sjangere, brukes gitar kun i rytmeseksjonen. Den var populær på 1940-tallet og var en forløper til rhythm & blues og rock and roll. På 1990-tallet kom det en fornyet interesse for jump-blues som en del av en ny oppblomstring av swing.

Delta blues

Delta blues er en av de tidligste blues-stilartene. Stilen oppstod rundt bomullsmarkene i Mississippi-deltaet i USA. Slide-gitar og munnspill var de dominerende instrumentene i denne tidlige, rurale blues-stilen, med slidegitar som varemerke. Tekstene kunne være alt fra selvgranskende og inderlige til lidenskapelige og heftige.


Stevie Ray Vaughan – bluesgitarist i verdensklasse

Skal du høre på ekte blues, bør du sjekke ut musikken som ble til for over 50 år siden. Mange artister av Blues Musikk var aktive mellom 1930-1970, men fremdeles er Blues en svært populær sjanger.

En av de som utviklet den amerikanske blues var Stevie Ray Vaughan. Han var en gitarvirtuos og fantastisk bluesartist som underholdt millioner verden over. Til og med til Norge kom han hele 7 ganger. Men du vil ikke få oppleve han live lenger, for han gikk bort i 1990, bare 35 år gammel. En tragisk helikopterulykke ble Stevie sin bane, som så mange andre bluesartister opp gjennom tiden.

Stevie Ray Vaughan spilte en rotfestet blues, med elementer fra country, jazz og rock. Det er rytme, skalaer og inspirasjon fra de store bluesheltene som Otis Rush, Muddy Waters og Jimi Hendrix. Det han klarte å få ut av strengene på sin Fender Stratocaster i en alder av bare 7 år, skal visstnok være helt utrolig. Han var kjent for sitt følsomme gitarspill som dirret av ekte engstelse, sorg og lidenskap, akkurat som en blueslåt fortjener.

Senere ble han oppdaget og spilte på undergrunnsscener i Austin, Dallas og andre steder. Men han var bare 14 år ennå, likevel spilte han med de beste bluesartistene i landet.

Band etter band

Den unge Stevie ble tatt inn i varmen av stadig nye band, noe som førte til at han tidlig fikk erfaring og mye spilletid. Han utviklet stadig vekk sine ferdigheter på gitaren, som både kunne være en Fender og en Gibson for den saks skyld. Ofte hadde han kallenavn på gitarene sine, slik som for eksempel Number One og Main!

Akustisk gitar spilte han også, for eksempel en 12-strengers Guild F-klasse.

Dermed ble bluesen han spilte nært knyttet til rocken som stadig var på fremmarsj i disse årene. En av hans største inspirasjonskilder var også den da avdøde Jimi Hendrix.

Verden for sine føtter

Som amerikansk artist med gitar beveget han seg også inn i countryen. Dette markedet var enormt og er fortsatt stort, selv utenfor landegrensene. Det var først da han ble med Nightcrawlers at karrieren hadde satt seg, og da var Stevie knapt 18 år gammel.

Med Paul Ray and the Cobras jammet han blues på utesteder og konserter landet rundt. Vaughan startet etter hvert Double Trouble, med sine venner fra the Cobras.

Vaughan kom stadig i bedre selskap og opptrådte på Montreux Jazz og flere andre store festivaler. Selv uten kontrakt ble han festivalenes midtpunkt, og etter flere utrolige konserter var det klart for gjennombrudd.

Det var nemlig en jamming-sesjon som varte hele natta med kjente producere som gjorde utslaget. Nå var Stevie Ray på alle lepper i eliten av blues.

Ikke lenge etter ringte David Bowie! På Let`s Dance albumet er det Stevie som trakterer gitaren.

Når sant skal sies ble suksessen til Stevie kortvarig. Selv om han ble en megastjerne i USA, forble han er artist over dammen. Likevel var han i Norge 7 ganger, og hadde 3 konserter til på listen.

I 1990, etter en gig forlot gruppen stedet i helikopter. Dette ble Stevie Ray Vaughan siste reis. Som så mange andre artister slet han med alkohol og rus, selv om dette ikke hadde noe med ulykken å gjøre.

I dag lever minnet om Stevie Ray Vaughan i beste velgående. Reese Wynans som selv spilte i Double Trouble, kom i 2019 ut med en soloplate som han dedikerer til sin gamle venn og kollega. På plata spiller artister som Jon Bonamassa, Jack Pearson, Warren Hayes og flere bandmedlemmer fra det gamle bandet startet opp av Stevie Ray selv.


Blues i storbyene

Blues Musikk forflyttet seg nok på ett tidspunkt fra landsbygda og inn til de store byene. For blues er de fattiges musikk, taktfull og ofte full av smerte og lengsel. Men da den senere ble allemannseie, var det i de store byene den ble spilt flittigere enn noen gang.

Deretter ble blues påvirket av og influencer til flere andre musikksjangre, slik som soul, jazz, folkemusikk som country og bluegrass, rock og lignende.

Det var ofte strengeinstrument som ble brukt tidlig i bluesens historie, slik som banjo og gitar, men alt fra piano til trekkspill er ofte mulig å bruke.

Vi snakker selvfølgelig om byer som New York, Detroit, Chicago, Philadephia også videre, men nå skal vi se på noen byer i Norge. Byene har årlige bluesfestivaler som vi har kjenskap til.

Oslo bluesfestivaler

Foruten de to Bluescruisene som går fra Oslo i april og oktober, er det en festival vi kan nevne. Det er Oslo Jazzfestival, med mange bluesinnslag hvert år. Selv om den har fokus på jazz, er den nevnt i  Bluesnews sin oversikt over bluesfestivaler i Norge.

Mange av elementene i jazz går også igjen i blues, selv om det tradisjonelt sett brukes ulike instrumenter i de to sjangrene. Dessuten mener man at jazz utviklet seg fra blant annet blues, og ikke omvendt.

Rett utenfor Oslo avholdes  Flisby`n Bluesfest hvert år. Det er i Lillestrøm i begynnelsen av september. Dette er en liten bluesfestival, selv om de drar artister som Knut Reiersrud og Dana Fuchs.

Bergen bluesfestivaler

I Bergen er bluesmiljøet sterkt og det arrangeres flere festivaler tilegnet musikken gjennom året. Den Lille Bluesfestivalen starter året fra Madam Felle scenen. Senere på året arrangeres også Sommerbluesen her.

I juni går Bergenfest av stabelen, med mange tusen tilskuere hvert år. Festivalen foregår på Bastionen Scene, Borggården og Grieghallen. På Bergenfest kommer det også mange andre kjente artister som skaper en symbiose av musikk og opplevelser.

Trondheim bluesfestivaler

I Trondheim fins det flere festivaler, en av dem dedikert til bluesen, nemlig Nidaros Bluesfetival. Dette er en innendørs festival for bluesentusiaster av alle slag. Det er Royal Gaarden Hotel som er vert for festivalen som avholdes i april.

Drar man rett utenfor Trondheim, kommer man til det lille stedet Hell, og her finner man en av Norges beste Bluesfestivaler, Blues in Hell. Skal du allikevel tilbake til Oslo, kan du få med deg utsøkt blues før du setter deg på fly eller tog i gangavstand fra festivalområdet.

Fredrikstad og Notodden

Ja disse to byene må nevnes i denne sammenheng. Fredrikstad fordi det finnes et godt bluesmiljø her, noe som viser seg i Bluescamp, en festival som går av stabelen i august hvert år. Nøysom Gård er stedet, og her får man lokal blues blandet med europeisk blues.

Notodden Blues Festival er Norges hovedscene for bluesgjennom mange år. Starter 1.august i den sagnomsuste Hovigs Hangar. Hovig Hangar er opprinnelig et radioprogram om blues, etablert av Geir Hovig, en bluesentusiast av det sjeldne slaget.

Festivalen varer tre dager til ende, og fylles med blues fra kjente internasjonale og lokale artister. Walter Trout og Jack Broadbent er to av mange artister på listen i år.

Festivaler hele året

Norge er et festivalland, og bare i klassen for blues fins det over 40 å velge mellom. Det er ganske mye blues for en liten befolkning. I tillegg fins det hundretalls av andre festivaler som har bluesinnslag.

Tiden er inne for å like blues, bli kjent med de ulike stilartene innenfor blues, artistene nå og da, inspirasjon og utvikling. Blues er i stadig endring slik som alt annet. Men en ting er sikkert, en bluesfestival finner sted nå eller ganske snart et sted i landet.


Bluescruise – på bøljan blå

Det er vel ikke langt fra blåtoner til blått hav når man drar på cruise for å lytte til eviggrønn og moderne Blues musikk. Men det er ikke vanligvis blues man forventer seg på Kielferga, en ferge med helt andre skussmål enn sofistikert musikk.

Drita full før Drøbaksundet er vel kanskje et bevis på det!

Men blir man med Colorline sin overfart i midten av oktober, er det duket for Color Blues Festival, også kalt Bluescruise, på overfarten mellom Oslo og Kiel. Her får man full påpakning og service man trenger for å slappe godt av i musikalske omgivelser ute på havet.

Ikke noe annet å finne på i oktober? Så bli med da vel, Bluescruise kan bestilles nå!

Ikke bare taxfree og casino

På dette cruise over Skagerrak er det nemlig Blues som står i sentrum for ferden. Og se for deg hva det vil innebære. Speilblankt hav i mørkeblått, solnedgang langt bortenfor vest-fjorden til deilige toner fra saksofon, piano, gitar og munnspill. Er det en ru og slitt røst som ruver over nattehimmelen i tillegg, så gjør det inntrykkene bare enda bedre.

På Kiel-ferga kan man gjøre unna handel på dekkene under, men når den blå timen nærmer seg, er det blues som gjelder. Her kan man sitte og nyte musikken mens man åpner en flaske vin, eller svinge seg til tonene fra scenen.

Allerede tidligere på kvelden har dere inntatt en bedre middag på en av cruiset mange restauranter, blitt underholdt av et fengende show eller spandable spilleautomater i Casino.

Men den blå timen er her snart, gjør dere klare for bluescruise med Colorline.

Artister fra fjern og nær

På Bluescruiset er det artister fra både fjern og nær som opptrer. Få med de erfarne bluesartistene og nykommerne som begynner å vise seg i miljøet.

Det er snakk om Earl Thomas, Freddie Pate, Trez Gregory, Buddy Whittington, Danielle Nicole for å nevne noen.

Har du hørt om en bluesmann fra Bollywood? Vel, her får man også med seg Aki Kumar, der han gir oss det beste fra de to verdene. Eller Tomi Leino Trio, et finsk bluesband som leverer dype blåtoner med soul og lidenskap.

Med på bluescruise får du også det beste fra to flotte byer, nemlig Oslo og Kiel. Sleng dere på et cruise fra Oslo i 14-tiden, og ankom Kiel dagen etter, i god tid til å få med seg at det Kiel har å by på før gjenreise.

Av norske artister finner man både kjente og kjære artister. Jolly Jumper & Big Moe spiller en blues inspirert av den gamle blues fra Statene.

Man får ekte vare med bandet Billy T Band, som har opprinnelse fra New York. Medlemmene er norske, med Mr. Troiani i spissen for prosjektet.

Har ikke tid til Bluescruise? Finn en bluesfestival i sommer!

Bluescruise – lyden av bølgeskvulp og vakker musikk

Bluescruise kan garantert bli en suksess, og allerede er det mange som har tatt turen over til Kiel. Det kan både svinge godt, mens andre demper volumet og takten og får frem de såre tonene med sine dype bluesstemmer.

Man kommer fort i stemning på Bluescruise, der man kan reise sammen med sine kjære eller venner. For bluesinteresserte er det jo en ekstra påskyndelse for å få seg et cruise på høsten.

Det er Colorline som arrangerer BluesCruise, noe de har gjort i flere år allerede. Prisene er gode og passer helt utmerket for en overfart over kjente farvann.

Ta turen til Kiel, men ikke gjør det uten Bluestoner i bakgrunn. Det vil gi en helt unik og minnerik opplevelse, uten bekymring.


Bluesens gjeveste priser og utkåringer

Blues har flere æresbevisninger som også mange andre musikkarter verden over har. Mest kjent for blues musikk er The Blues Music Award og Blues Hall of Fame. Disse to institusjonene forvaltes av The Blues Foundation, en non-profitt organisasjonen som har som formål å fremme bluesmusikk. I statuttene til The Blues Foundation heter det, fritt oversatt at:

«Vår oppgave er å i vare ta og sikre blues arven, feire blues innspillinger og framføringer og bred forståelse og kunnskap om blues i hele verden for å sikre fremtiden til denne unike formen for amerikansk kunst.»

Om The Blues Music Awards

Prisutdelingen av «The Blues Music Awards» startet i ikke før i 1980. Prisen blir regnet som den høyeste utmerkelsen som en utøver eller komponist av blues kan oppnå i hele verden.

Opprinnelig het prisen W.C. Handy-prisen til minne om William Christopher Handy, en amerikansk blues- og jazzmusiker, ofte benevnt «The father of blues» for sine kjente komposisjoner.

Prisen skiftet navn i 2006 ikke minst for å oppnå større internasjonal oppmerksomhet. Prisen blir utdelt i Memphis, USA hvert år. Det er også her The Blues Foundation er lokalisert.

I 2018 ble det utdelt priser i to nye kategorier, slik at det nå er 26 ulike priser i alt.

Det deles ut pris for beste album innen flere grener, for eksempel:
– Beste mannlige og kvinnelig vokalist
– Beste traktering av instrument
– Årets beste band

Blues Hall of Fame er et galleri for artister og andre som har gi tilhørerne viktige bidrag til bluesmusikken. De innvalgte tilhører en av fem kategorier: Utøvere, enkeltpersoner som bidrar uten at de er direkte utøvere av musikken, Classic of Blues litteratur, Classic of Blues-sang innspilling og Classic of Blues-album.

Det er ingen nominasjonsprosess for å bli valgt inn, en komite møtes om høsten og diskuterer seg frem til kandidater til de ulike kategorien, som de senere stemmer over. Antallet nominasjoner kan derfor variere fra år til år. 

Blues Hall of Fame

Da galleriet ble åpnet, ble i alt 20 personer innlemmet i  The Hall of Fame. Når man ser på navnene, kjenner en igjen de 4 klassiske bluesartistene uthevet:

Big Bill Broonzy, Willie Dixon, John Lee Hooker, Lightnin’ Hopkins, Son House, Howlin’ Wolf, Elmore James, Blind Lemon Jefferson, Robert Johnson, B.B. King, Little Walter, Memphis Minnie, Muddy Waters, Charley Patton, Jimmy Reed, Bessie Smith, Otis Spann, T-Bone Walker, Sonny Boy Williamson I., Sonny Boy Williamson II.

I dag omfatter listen om lag 150 personer og band i kategorien utøvere.
Det kan nevnes at i 1982 ble Ray Charles også innlemmet, i 1991 Billie Holiday, i 2003 Fats Domino og i 2015 Eric Clapton. I de senere år har også de andre kategoriene fått betydelig mer oppmerksomhet. 

Norske Blues priser

Det er ikke bare i utlandet det deles ut priser i bluesmusikkens ånd. Notodden blues festivals Bluespris er et eksempel på en norsk pris. Prisen deles ut til enkeltpersoner, band eller organisasjoner som har utmerket seg spesielt I å fremme musikkformen blues.

NBFs Bluespris inneholder en statuett, og en pengesum på kr 20 000. Prisen er et ledd i NBFs strategi for å gi musikkformen blues økt kvalitet og prestisje. Prisen ble delt ut for første gang i 1991.
Den første som mottok prisen var Scandinavian Blues Association. Siden da har kjente artister som blant annet Vidar Busk, Knut Reiersrud og Kristin Berlund mottatt prisen.

I tillegg til å gå til utøvere deles prisen også ut til instanser, personer og organisasjoner som har vært med å fremme interessen for Bluesmusikk i Norge. Som eksempler på det siste kan nevnes Notodden kommune og Medlemsforeningen Notodden Blues Festival.
Det er også verdt å nevne at Spellemannsprisen har en egen kategori for blues.


5 bluesartister i historien

Blues Musikk har røtter langt tilbake i tid, og er en av historien store musikksjangre. Det blander rytmiske takter, sang, råskap og lengsel i en miks som har betydd masse for folkeslag og mennesker i enkelte faser av livet.

Blues Musikk har også funnet veien til Norge, og hvert år arrangeres det mange Bluesfestivaler rundt om kring. Vi kan nevne Notodden Bluesfestival og Hell Blues.

Men hvem er dem som har påvirket musikken i størst grad og hvem er det folk husker når de ser tilbake? Hvilke band har hatt mest suksess og hvilke artister har levd over evne og dødd uten å forsvinne fra folks minner?

Robert Johnson – datidens superstjerne

Selv om svarte ikke hadde innpass i det moderne livet i USA tidlig på 1900-tallet, frekventerte de som entertainere og showmen. Robert Johnson var en av den tidlige Blues Musikkens store pionerer med en råskap og lidelse i hver note. Robert Johnson både sang og spilte gitar, men hans karriere endte like brått som hans tragiske liv. Livet inneholdt fattigdom, rasediskriminering og drapsforsøk, barnedød og selv døde han i en alder av bare 27 år.

Clinton Chenier – et geni på trekkspill

Denne Bluesartisten vokste opp i mellomkrigstiden, i strenge kår og fattigdom. Da han ble eldre umerket han seg med trekkspillet, og ble populær for sine ferdigheter inspirert av kreolsk og meksikansk musikk. Han ble kjent som konge av Zydeco, denne musikksjangeren som spant ut fra disse sjangrene og jazz. Det var likevel ikke får på 1950-tallet at karrieren tok av. Han fikk utmerkelser så sent som på 1980-tallet med albumet I am Here.

B.B.King – første moderne bluesartist

B.B King anses som den bluesartisten med størst påvirkning etter andre verdenskrig. Nå var musikkbransjen virkelig blitt millionindustri, og B.B.King ble fort oppdaget og innlemmet i platestudio. Låtene hans omfatter mange hits, slik som Whole Lotta Love og Sweet Little Angel.

B.B.King har spilt med de fleste bluesartister av sin tid, og mange etter. Det gjorde han blant annet på sine 300 konserter årlig, eller innspiller og øvinger. Han regnes som den tredje beste gitaristen noen sinne, og en influenser i Blues Musikk i over et halvt århundre.

Jimi Hendrix – legendestatus

Det var tidlig på 1960-tallet at Hendrix utmerket seg som rocke –og bluesgitarist. Han vokste opp hos far, og savnet etter moren som døde da han var ung, preget hele livet hans. Han spilte i mange band, kanskje best kjent er The Jimi Hendrix Experience og Band of Gypsys. Jimi er utnevnt til verdens beste gitarist gjennom tidene, og det får man et godt inntrykk av i låtene Hey Joe og All Along the Watchtower.

Jimi Hendrix var kjent for å bruke en rekke ulike gitarer, slik som Stratocaster, Gibson, Hagstrøm også videre.

Jimi Hendrix fikk et kort liv, og døde bare 27 år gammel, antagelig på grunn av høyt arbeidspress og bruk av narkotiske stoff og medisin. Dette preget hans siste leveår. Hvem vet hva legenden kunne ha utrettet om han fikk leve lenger.

Janis Joplin – levde hardt og sang lidenskapelig

Janis anses som den hvite verdens mest innflytelsesrike kvinnelige bluesartister. Selv om musikken var sterkt preget av rock `n roll, var det hennes raspete stemme og intense sårhet som gjorde inntrykk.

Janis Joplin var et unikum allerede som barn, noe hun utviste lenge før sine jevnaldrende. I motsetning fra mange andre bluesartister, kom Janis fra et utdannet og godt hjem. Hun ble inkludert og levde i et ikke-religiøst miljø. Men likevel hadde hun både trang til opprørskhet og eksperimentering. Hennes mest populære låter lever fortsatt videre, slik som Me and Bobby McGee, Piece of My Heart og Mercedes Benz.

Som så mange stjerner døde også Joplin av misbruk. I en alder av 27 år var livet over.


Festivaler i Norge – Blues in Hell

Blues in Hell er en norsk bluesfestival som arrangeres hvert år ved Stjørdal i Trøndelag. Festivalen har blitt arrangert hvert år siden 1992, under en rekke navn. Først het den Hell Blues Festival, deretter Hell Music Festival.

Det var spesielt da festivalene eksploderte i antall at man så muligheten for å legge til mange andre musikkarter. Men etter at Snoop Doggy Dogg i 2007 gjorde mer eller mindre skam på festivalen, har de nå godt tilbake til et mer bluespreget varemerke Blues in Hell.

Hell har ikke så mye med helvete å gjøre i denne sammenheng, bortsett fra at det er et godt navn å promotere seg med. Hell er nemlig et lite tettsted rett utenfor Stjørdal, som både har flyplass og egen togstasjon med påskriften Hell Gods – Expedition. Her har de hatt mye moro med ordspill og forviklinger.

Store navn på blokken

Bluesfestivalen i Hell har dratt mange store artister opp gjennom årene. Av spenstige blues –og rockeband har vi fått høre Buddy Guy, Deep Purple, Nazareth, Scottie Miller, Rory Block, Henry Gray, Jon Lord og mange flere.

Dessuten kommer det fantastiske norske bluesartister hit. For dem er det bare å velge og vrake fra øverste nivå, og gjennom tidene har artister som Knut Reiersrud, Vidar Busk, Reidar Larsen & Arne Skage, Bjørn Berge og mange flere underholdt på festivalen. Årets høydepunkt på Blues in Hell er kanskje Silya & the Sailors, eller hva synes du?

Blues for unge

Det er satt av spillerom for de unge også. De kaller det Ung Blues, og skal være en arena for unge talent som spiller blues og annen musikk med røtter. Å sette fokus på dette kan skape nye konstellasjoner og samarbeid mellom artister og band over grensene. At Blues Musikk lever i beste velgående i Hell er helt sikkert. Bli en del av det du også.

Fasiliteter for tilreisende

Blues in Hell har veldig gode fasiliteter, da festivalen holdes på Scandic Hell Hotel kun ett par hundre meter fra flyplassen. Her vil man ha tilgang til kjøpesenter og transport, kun ett par mil fra Trondheim. Bussholdeplass er i direkte nærhet til hotellet.

Vil man ta seg en tur til Stjørdal, går turen enten til fots, med buss, tog eller drosje. Her kan man rusle rundt i trivelige gater med servering og butikker. Og det i et miljø som er preget av gamle veteranbiler og dertil trivelige innbyggere.

Det er ordnet en parkering for dem som reiser med bobil, og den er i umiddelbar nærhet til festivalområdet.

Blues in Hell 2019

Årets utgave går av stabelen i september, og da er det satt av tre dager til Blues Musikk på høyt nivå. Det kommer artister både fra den norske scenen og det internasjonale. Det er bare å bestille billettene med det samme, for deilig blues i sommersola.

På plakaten står spennende artister som Dana Fuchs, Jo Harman, Little Andrew, The Kingbees, Kyla Brox, Vasti Jackson og mange flere. Her blir det nok av musikalske høydepunkter i løpet av de sene kveldstimene.

Sett av sommeren til Blues Musikk

Blues musikk er nærmere på følelser enn mange andre musikksjangre. Det spilles på lytternes sinnsstemninger og kan helt klart få frem engasjementet i folk.

Blues in Hell er bare en av mange festivaler med hovedfokus på blues. Er det for langt å dra til Trøndelag eller passer ikke tidspunktet, sjekk om du kan finne en annen bluesfestival i ditt område.

Blues musikk er best sammen med likesinnede, og kan være opphav til utrolige musikkopplevelser. Enten på Blues in Hell, eller en eller annen festival i sommer?


Små bluesfestivaler i bygde-Norge

I Norge har vi den fordelen at vi kan kombinere mange sanseinntrykk samtidig. Det å kombinere natur og blues er kanskje et sjakktrekk som har vist seg å gjøre Bluesfestivaler svært populære i bygde-Norge.

Små bluesfestivaler finnes også i byer, slik som Den Lille Bluesfestivaler i Bergen, men det er når man kommer virkelig ut på den norske landsbygda, det begynner å bli spennende. Enten det er i trange fjorder, ut mot havet, oppe på fjell eller der ingen skulle ”tru at nokon bluesartist” ville sette sine føtter, så fins det mange muligheter her. Vi har til og med en oversjøs bluesfestival på Kiel-ferga kalt Bluescruise Colorline.

Her skal vi ta en nærmere titt på noen av dem, slik at du kan gjøre deg opp en mening og kanskje bestille festivalpass ved neste anledning.

Hemnes Blues og Jazz

Vi skal ikke lyge, men i dag har festivalen navnet Hemnesjazz. Dette er en jazz –og bluesfestival som foregår på Hemnesberget i Nordland. Mellom fjord og høye fjell ligger landsbyen vakkert til i landlige omgivelser, men likevel ikke langt fra E6. Festivalen har eksistert siden 1996, og har tatt i mot både store artister og lokale talent.

Det som er koselig med denne festivalen, er at hele bygda bidrar. Det betyr at man kan få intimkonserter i innbyggernes hus og naust, eller i kirka og på omsorgssenteret. Gjennom over 20 år har Hemnesjazz tatt i mot bluesinteresserte i begynnelsen av august. Artister som Etienne Mbappe, Jazzkamikaze og Marius Neset har alle spilt her.

Trandalblues

En ellevill idé fra to gode blueskamerater startet det hele, og for ekte bluesentusiaster er dette et must. Året er 2007 og året etter var Trandalblues en realitet.

For å komme seg til Trandal må man komme seg til Ørsta på Sunnmøre. Dette er en bitteliten øy-bygd uten veiforbindelse. Her vil man altså få en utrolig musikkopplevelse midt ut mot havet. Her var det kombinasjon av blå toner og vakker natur som slo til og ble en festival som arrangeres for 11 året på rad. Bluesdagene går av stabelen i juli.

På få år har de huset artister som Amund Maarud, The Original Blues Brothers, Chris Thomas King, Sven Zetterberg, Lloyd Jones, Vida Busk og mange flere.

Dark Season Blues Svalbard

Man finner vel knapt noe mer ekstremt enn en egen bluesfestival på Svalbard – og dermed har vi også verdens nordligste bluesfestival. Den har eksistert siden 2003, og arrangerer i den blå måneden, nemlig oktober. Folk i miljøet kaller den for Mørketidsblues, og denne tiden av året er helt magisk på Svalbard. Å nyte deilig blues kan nesten ikke bli bedre, når alt rundt farges i blått, en blåfarge man knapt finner noe annet sted.

Naturen vil være tett på, og selv om man befinner seg i Longyearbyen, vil dette gjøre sterke inntrykk på artister og tilskuere. Det er heller ikke vanskelig å trekke utenlandske artister hit, som selv vil få en opplevelse for livet. Vi kan nevne i fleng, Trez Gregory, Dave Fields, Buddy Whittington, Igor Prado og mange flere. Norske bluesartister er heller ikke å forakte, Lucky Lips, JT Lauritzen, Tora og mange flere har tatt vingene fatt på vei til Svalbards egen Mørketidsfestival.

Oppsummering

Norge er full av ypperlige småsteder å legge bluesfestivaler til. I kombinasjon med vakker natur, skapes utrolige og minnerike konserter i det som er Norge på langs.

Vi finner de største bluesfestivalene i de store byene, men det er de små og avsidesliggende bluesfestivalene som vekker størst oppmerksomhet. Hvert fall for dem som liker hva den norske kysten har å by på.

Liker du blues, så vet du hva du ikke må gå glipp av!


4 norske bluesartister og bluesband

Kan du ikke få nok av Blues musikk? Denne musikkstilen som oppstod i skjæringspunktet mellom rasekonflikter og dyp fattigdom, over landegrenser og påvirket av mange sjangre. Bluesen nådde også etter hvert Norge, og i dag fins det utrolig mange gode bluesartister fra Norge.

Det vises også på alle festivalene vi har i landet som delvis eller helt fokuserer blues. I alt er det 43 festivaler per år som har blues som hovedtema, godt fordelt ut over månedene og landet for øvrig.

Men det må være veldig mange som trykker blues til sitt bryst, når det er så stor aktivitet. Her skal vi se på noen artister som har satt Norge på blueskartet for alvor.

Reidar Larsen

Reidar regnes som landets fremste blueskonge, når han spiller og synger sine låter. Han trakterer pianoet og har utgitt en mengde bluesalbum solo og med band.

Mr. Blues har spilt i flere band, slik som Staccato og Smalhans. Han har også gjort samarbeid med Marius Muller, Roy Rogers og andre store artister. Han turnerer ofte med Storyteller og Arne Skage i duett.

Reidar Larsen kommer opprinnelig fra Oslo, men har siden bodd i Stavanger.

Vidar Busk

Vidar Busk har hatt en flott karriere på musikkscenen, spesielt innenfor Blues og Soul. Noe av inspirasjonen fikk han da han bodde i USA. Da han kom tilbake til moderlandet, var hans bluesuttrykk allerede godt på plass.

Vidar Busk er gitarist, men fremfører også låtene sine med sang. Han spiller jevnlig på norske blues og jazzfestivaler, men turnerer også utenlands.

Vida Busk er en moderne bluesmusiker, og har ingen problem med å eksperimentere med andre musikkstiler, slik som soul, rock, countryballader og rap. For det har han spilt mye solo, men også i mange samarbeid og band, slik som Vidar & His True Believers, Vidar & The Voo Doodz og samarbeid med Paal Flaata og Stephen Ackles.

Billy T Band

Billy Troiani er en amerikansk bluesartist som har etablert seg i Norge. Der samarbeider han med bandmedlemmene som Amund Maarud og Kim Andersen. Billy T har lang erfaring og spilt sammen med Eddie Kirkland, Nancy Griffith og Tom Russell Band. Da han kom til Oslo, startet han klubben Muddy Waters, for å hjelpe norske talenter opp og fram.

I bandet spiller også Haakon Høye, Robert Pettersen og Fredrick Johannesen. Billy T Band er et rockete bluesband med inspirasjon fra Blues Brothers og Howlin Wolf med flere.

Blue Energy

Skal vi se til fremtidens Blues musikk, bør vi høre på Blue Energy. Dette er en flunkende ny gruppe med ungdommer i alderen 15-18 år. Bandet skal allerede i år spille på Notodden Bluesfestival, der de gjør storheter som Robert Johnson og Muddy Waters låter enda bedre enn de gamle legende. De er også inspirert av nyere rock, noe de også vil utvikle de kommende årene.

Når de vil ta bluesscenen for alvor vil bare tiden vise, men i mens kan vi kose oss med flotte framførelser av kjente blueslåter med et snev av rock.

Det er nå på tide å komme seg på en Blueskonsert i Norge. Du har mange festivaler å velge mellom, så det er bare å velge og vrake fra øverst hylle. Norsk blues musikk har eksistert i mange tiår allerede, og det er ingenting som tyder på at Blues vil ha færre tilhengere i årene som kommer.

Nye samarbeid og bandsammensetninger blir stadig til, med spennende og nye artister. Blues er ofte basis for musikken, gjerne i spedd litt jazz, soul, rock, folkemusikk og rap om du vil. Norsk blues er i blomstring, besøk en bluesfestival i år.


Liker du Blues på film – sjekk disse!

Det finnes mange filmer om bluesmusikk og bluesartister. Vanligvis forteller de historier som kunne ha vært sanne, eller lignende fortellinger basert på virkelige hendelser. Blues på film kan omhandle livets harde skole, det å vokse opp og aksepteres for dem man er.

Her skal vi se nærmere på to av dem henholdsvis Lady Sings the Blues og The Blues Brothers. Dette er to svært forskjellige filmer.
Den første filmen, Lady Sings the Blues, er en dokumentar over om artistens liv, mens den andre er en komedie med mye blues musikk og hvor mange kjente bluesartister deltar.

Lady Sings the Blues

Lady Sings the Blues, en amerikansk film fra 1972, handler om livet til Billie Holiday, men er en ganske fri versjon i forhold til virkeligheten. I hovedrollen som Billie Holiday spiller sangerinnen Diana Ross.

I filmen følger vi Billie fra hun i 1928 arbeidet på et bordell i Baltimore. Etter å ha blitt voldtatt rømmer hun hjem til moren som skaffer henne jobb som rengjøringshjelp på et annet bordell I Harlem. Billie blir lei av å skrubbe gulv for dårlig betaling og begynner et liv som prostituert i stedet. Hun finner snart ut at dette ikke er noe liv å satse på og begynner en karriere som sanger. Det er ikke med suksess fra begynnelsen av.

Etter en tid blir hun oppdaget av brødrene Hanley, som engasjerer henne til en turné i sørstatene. Det er på denne turen hun blir vitne til lynsjingen av en afro-amerikansk mann. Resultatet av dette blir den meget kontroversielle sangen « https://no.wikipedia.org/wiki/Strange_Fruit_(sang) Strange Fruit». Det er på denne turneen hun begynner med stoff. Misbruket utvikler seg raskt til etter en kollaps en tidligere beundrer Louis McKay tar hånd om henne.

Etter at de har returnert til New York greier Louis i samarbeid med Reg Hanley å arrangere en radiodebut for Billie. Dette blir det imidlertid ikke noe av da en av stasjonens hovedsponsorer ikke ønsket opptreden av svarte artister. Det hele ender med katastrofe for Billie som igjen begynner med stoff og alkohol. Dette fører til slutt til brudd med Louis.

Hun vender tilbake til nattklubblivet med økende forbruk av alkohol og stoff. Da hennes mor dør legger hun seg inn for avrusning, men hun har ikke midler nok til å gjennomføre en kur. Louis blir igjen redningen, men akkurat som alt ser lyst ut blir Billie arrestert for besittelse av narkotika.
Etter at Louis begir seg av gårde til New York for å prøve å arrangere en konsert i Carnegie Hall for henne, tar stoffbruket helt overhånd. Hun gjennomfører en suksessrik konsert, men blir arrestert på nytt. Filmen omhandler hennes kamp mot avhengigheten og suksessen.

The Blues Brothers

The Blues Brothers er en amerikansk actionkomedie og eventyrfilm fra 1980. The Blues Brothers handler om to kriminelle halvbrødre som prøver å samle inn en stor sum penger for å redde et barnehjem fra konkurs. De avholder en veldedighetskonsert der de selv er hovedattraksjonen, men veien dit viser seg å bli både farlig og actionfylt.

Til slutt har de både politi og andre grupper i hælene og det helt utvikler seg til en vanvittig biljakt. Det er John Belushi og Dan Aykroyd som er i rollene som smågangstere. Filmen inneholder mye musikk og crazy-komikk. The Blues Brothers ble raskt regnet som en kultfilm, og anses i dag for en av de beste filmene i denne sjangeren.

I filmen deltar kjente blues -og jazzmusikere som Aretha Franklin, James Brown, Cab Calloway, Ray Charles and John Lee Hooker.
En oppfølger The Blues Brothers ble laget i 1998, men til tross for mange kjente artister og god musikk ble denne filmen ingen stor suksess.